Som noen av dere sikkert la merke til, brukte jeg ordet "feit" i overskriften i mitt seneste innlegg. Min bruk av ordet "feit" er veldig bevisst, og jeg vil gjerne få dele noen av tankene mine rundt dette valget, men jeg tror først det er på sin plass med en liten oppfrisking av gammel kunnskap: Ordene "feit" og "tjukk" er adjektiver, beskrivende ord uten noen form for moralsk vedheng, på samme måte som "slank", "høy" og "lav" er det.
Fra kroppsakseptbevegelsens begynnelse har det engelske ordet "fat", på norsk "tjukk" eller "feit", blitt aktivt brukt. Dette var et bevisst valg, for å ta tilbake et ord som de aller fleste hadde negative konnotasjoner til, men som i sin egentlige form kun er en beskrivelse, og som for mange av oss er det eneste ordet som faktisk passer. Å ta tilbake ordet "feit" har også den konsekvensen at dette breiale lille ordet ikke lenger kan brukes til å såre. Bare tenk på det, hvis "feit" inne i hodet ditt ikke lenger er et annet ord for "lat," "dum," "stygg" og "ekkel", men i stedet kun betyr "feit", er det vanskelig å føle seg såret når noen kaller deg feit. Misforstå meg rett, det er meget enkelt å merke forskjellen på en person som bruker ordet "feit" som en beskrivelse og en som bruker det som en fornærmelse, men det er likevel sånn at "tjukkas" mister mye av slagkraften når man ikke ser på det å være feit som noe negativt. Personlig har jeg kommet såpass langt på veien mot kroppsaksept at jeg her om dagen leste en kommentar ei dame hadde kommet med til ei anna dame, hvor hun kalte henne ei "feit tispe" (engelsk: "fat bitch"), hvorpå jeg fullstendig glemte at ordet "feit" var ment som en del av fornærmelsen, og kun tenkte: ""Tispe" var ikke en hyggelig ting å kalle noen!"
Dette er grunnen til at jeg gikk fra å bruke "tjukk" til å beskrive meg selv, til å begynne å bruke "feit". Hvis målet mitt er å ta fra ordene "feit" og "tjukk" kraften til å såre, er det viktig at jeg forsøker å "frigjøre" det ordet som blir sett på som det mest fornærmende. Kan du forestille deg hvor mye bedre vi kunne gjort livene til, f.eks, feite barn, hvis vi som samfunn sluttet å se på det å være feit som noe negativt? For all del, hvis du er på begynnerstadiet av din reise mot kroppsaksept kan det være et stort steg å bruke "tjukk" for å beskrive deg selv, så bruk gjerne det ordet som "støttehjul" en stund. Personlig håper jeg allikevel du vil ende opp med å bruke "feit," tro meg når jeg sier at det både er utrolig deilig å ikke være redd for dette ordet, og at det fører til mange morsomme situasjoner i møte med andre mennesker.
En tanke som ikke er så utbredt i dagens samfunn, er at individer skal ha den hele og fulle retten til å definere hvem de selv er, selvfølgelig inkludert hvilke ord det er greit å bruke for å definere dem. Jeg tror kroppsakseptbevegelsen har hentet dette prinsippet fra den skeive frigjøringsbevegelsen, hvor dette, forståelig nok, er er en viktig rettighet. Når man begynner å tenke på denne idéen virker den ganske åpenlys; selvfølgelig har du selv rett til å definere hvem du selv er. Det er for meg naturlig å tro at den eneste grunnen til at mange folk ikke tenker slik, er at de aldri har tenkt aktivt over det før. Det er p.g.a. dette prinsippet at du aldri kommer til å se meg definere andre privatpersoner som feite, med mindre de selv ønsker at dette ordet blir brukt om dem.
Selv bruker jeg som sagt ordet "feit" når jeg beskriver meg selv, selv om jeg også godtar "tjukk." Det velbrukte ordet "overvektig" er jeg derimot en sterk motstander av (Over hvilken vekt, om jeg tør spørre?), da det helt klart indikerer at det er en korrekt vekt å være på. Du bør også unngå "fyldig" og andre liknende ord. Disse ordene er kodeord for "feit" eller "lubben," som regel brukt av folk som føler det nødvendig å pakke inn at jeg er feit (og siden vi nå vet at det ikke er negativt å være feit, er jo ikke dét nødvendig).
Som Hermine Grang ville sagt: "Frykten for navnet øker frykten for tingen selv."
As I'm sure some of you noticed, I used the word "fat" in the headline of my latest post. My use of the word "fat" is very deliberate, and I would like to share some of my thoughts surrounding this choice, but first I think a small refresher of old knowledge is in order: The word "fat" is a descriptor, an adjective completely free of moral attachments, just like "slender," "tall," and "short" is.
Since the dawn of the Fat Acceptance movement, the word "fat" has been used actively. This was a conscious choice, to reclaim a word that most people associated with something bad, but that in its true form is simply a descriptor, and that for many of us is the only word that really fits. Reclaiming the word "fat" also removes the power to hurt from this funny, little word. Just think about it, if "fat" is no longer is another word for "lazy," "stupid," "ugly," and "disgusting" in your head, but instead simply means "fat," it's difficult to feel hurt when someone calls you fat. Don't get me wrong, it is very easy to notice the difference between someone using the word "fat" as a descriptor and someone using it as an insult, still it's true that "fatty" loses much of its punch when one no longer views being fat as a negative thing. Personally I've traveled far along down the road to Fat Acceptance that, when I the other day read a comment one woman had made to another woman, calling her a "fat bitch," I completely forgot that the word "fat" was meant to be part of the insult, and only thought, ""Bitch" really isn't a nice thing to call someone!"
A thought that isn't widely spread in today's society, is that individuals should have complete power to define who they themselves are, including, of course, which words it is okay to use to describe them. I think the Fat Acceptance movement has taken this principle from the queer liberation movement, where this, quite understandably, is an important right. When you start thinking about this idea though, it seems pretty obvious; of course you have the right to define who you are. I find it natural to believe that the only reason why many people don't think this way, is that they've never actively thought about it before. It is because of this principle that you'll never see me define another private individual as fat, unless they want this word to be used about them.
I clearly use the word "fat" when describing myself. The well-worn word "overweight" on the other hand, I am a strong opponent of (Over which weight, if I may ask?), as it clearly indicates that there's a correct weight to be at. And don't even get me started on "obese"! American media has taken to describing fat people as "the obese," not even bothering to mention that we're fat people, not just fat bodies. "Obesity" is of course a medical term first, and as I refuse to be pathologized for simply having a body that doesn't look like the current ideal, this is absolutely not a word with which I choose to define myself. You should also avoid words like "plump," "curvy," and, dear god, "juicy." Words like that are code-words for "fat" or "chubby," usually used by people who find it necessary to tiptoe around the word "fat" (and since we now know being fat isn't a negative thing, that certainly isn't something one needs to do).
In the words of Hermione Granger: "Fear of a name only increases fear of the thing itself."
