Et annerledes Norge

Kommentar fra forfatteren: Dette innlegget ble skrevet den 29. juli, men har av forskjellige grunner ikke blitt publisert før nå.

Note from the author: This post was written on 29 July, but has, for various reasons, not been published before now.

Et annerledes Norge.


Jeg har ikke skrevet her på en liten stund, og jeg føler det som umulig å komme tilbake hit uten å nevne tragedien vi har vært igjennom her i landet. Den 22. juli 2011 satte Anders Behring Breivik av en bombe i Oslo sentrum. Han fulgte opp denne sjokkerende handlingen ved å reise til Utøya og myrde 69 mennesker, de fleste av dem ungdommer. Mens jeg sitter og skriver dette, er ondskapen og hatet bak en slik handling umulig for meg å fatte. Med disse handlingene har Behring Breivik stått for det første voldelige angrepet på landet vårt på norsk jord siden andre verdenskrig. Det virker i dag åpenbart for meg at det som skjedde den fredagen har endret landet mitt for alltid. Forhåpentligvis har det, og vil det, endre seg til det bedre.

Uten at jeg har noen illusjoner om at mine tanker rundt dette er spesielt relevante eller interessante for andre enn meg selv, ønsker jeg å dele noe jeg tar med meg fra denne hendelsen. Hat er en farlig og skrekkinngytende følelse. Et hvilket som helst blikk kastet på menneskehetens historie, vil vise oss både at hat er en følelse vi mennesker nok alltid har følt, og at denne følelsen kan ha mer grufulle konsekvenser enn noe noen av oss kunne ha forestilt oss.
Anders Behring Breivik's intense hat av Arbeiderpartiet er i dag alt for tydelig. Å hate Anders Behring Breivik for det han har gjort er ikke unaturlig, og jeg har ikke noe ønske om å fortelle noen at de ikke skal føle det de føler. Allikevel bekymrer det meg at det er Facebook grupper dedikert til hatet av denne personen. Å oppmuntre hverandre i en slik følelse, og å skape grobunn for mer hat enn det som allerede eksisterer, kan ikke være en god ting. Å bli hatet kan selvfølelig være fælt, men å føle hat er ikke en positiv opplevelse det heller. Tanken på hvordan det norske samfunnet som jeg er en del av, ville sett ut i dag om dette angrepet hadde blitt utført av Al-Qaida eller en annen liknende isalm-basert terrororganisasjon gir meg frysninger på ryggen.
Anders Behring Breivik ser mennesker med kulturer som er fremmede for han og hater dem, han ser mennesker som aktivt arbeider imot hans uttalte politiske mål og hater dem. Anders Behring Breivik ser mennesker som hater vår vestlige kultur, og føler at hans hat er rettferdiggjort.

Røyken har lagt seg etter angrepet på landet vårt, på byen vår, og på verdiene både døde og levende har satt så høyt, og jeg sitter igjen med et inderlig ønske: La det endrede Norge være et land med mer kjærlighet, mer forståelse og mer åpenhet, og et land med mindre frykt, mindre eksklusjon, og, fremfor alt, med mindre hat.


___________________________________________________________________________



An Altered Norway


I haven't written on here for a little while, and it feels impossible to return without mentioning the tragedy this country has suffered through. 22 July 2011 Anders Behring Breivik detonated a bomb in downtown Oslo. He followed this shocking act by traveling to Utøya and murdering 69 people, most of them youths. Sitting here writing this, the evil and hatred behind acts like these seem impossible for me to understand. With these acts Behring Breivik have committed the first violent attack on our country on Norwegian soil since WWII. Today, it is obvious to me that what happened that Friday has changed my country forever.

Without any illusions that my thoughts on this subject are particularly relevant or interesting to anyone other than myself, I wish to share something I bring with me from this event. Hatred is a dangerous and terrifying emotion. Any glance at all on the history of humantiy will show us that hatred is a feeling we humans have probably always felt, it will also show us that this feeling can have consequences more horrific than any of us could have imagined.
The intense hatred of Anders Behring Breivik towards the Labor Party is all too clear today. Hating Anders Behring Breivik for what he's done is not unnatural, and I harbor no wish to tell anyone not to feel what they're feeling. Still it worries me that there are Facebook Groups dedicated to the hatred of this person. Encouraging eachother in such a feeling, and creating an environment that fosters further growth of this feeling, cannot be a good thing. Being hated, is, of course, usually aweful, but feeling hatred is no positive experience either. The thought of how the Norwegian society which I am a part of would look like today if this attack had been the work of Al-Qaeda or another similar Islam-based terror organization quite frankly gives me chills.
Anders Behring Breivik sees people of different cultures and hates them, he sees people who are actively working against his political goals and hates them. Anders Behring Breivik sees people who hate our Western society, and feels that his hatred is justified.

The smoke has settled after the attack on our country; on our city;, and on the values the dead and the living alike have cared so much about, and I am left with a fervent wish: Let the altered Norway be a country of more love, more understanding, and more openness, and a country of less fear, less exclusion, and, above all, of less hatred.