Beskjed fra forfatteren: Nettopp ja, hvordan forklare seks måneders fravær som hverken var planlagt eller annonsert? Det er egentlig ikke så mye å fortelle dere, bortsett fra at jeg åpenbart trengte en pause. Jeg vil ikke love at jeg kommer til å komme med nytt materiale hver uke fra nå av, men jeg har mer jeg gjerne skulle ha sagt, så jeg vil love dette: Hvis jeg ser nok et langt fravær i horisonten, skal jeg holde dere oppdatert. I mellomtiden håper jeg noen av leserne mine fortsatt er igjen, for jeg har lagt ned endel arbeid i dette innlegget.
Noe jeg la merke til kort tid etter at jeg oppdaget kroppsaksept, var at fedme hos menn og kvinner ble behandlet forskjellig. Dette virket urettferdig på meg, og jeg spurte meg selv: Hvorfor er det mer akseptabelt å være en feit mann enn en feit kvinne? Mens jeg forsøkte å svare på dette spørsmålet dukket det opp flere spørsmål som trengte svar, og en stund ble alt veldig komplisert. Noe som er grunnen til at jeg ble så overrasket da jeg oppdaget hvor enkelt svaret var. Men der hoppet jeg for langt fram, først var det andre spørsmål å finne svar på, som for eksempel:
Er det faktisk mer sosialt akseptabelt å være en feit mann enn en feit kvinne?
Feministing sier ja. De skrev om en studie som ble utført av to forskere ved New York University, som viste at "tunge" kvinner blir utsatt for mer diskriminering på jobben. Undersøkelsen viste at:
- "En 1 prosent økning i en kvinnes kroppsmasseindeks - et mål for vekt i forhold til høyde - senker familiens inntekt med om lag 0.6 prosent."
- "[...] kvinner som er tunge for høyden sin har en mindre sjanse for å bli gift, og en høyere sjanse for å bli skilt."
Det samme hadde Ampersand ved "Alas!" som lurte på Hvorfor studier ikke finner diskriminering av feite menn? Noen av tanktene som ble uttrykt fanget oppmerksomheten min:
"[...] det er rett og slett mer sosialt akseptabelt for menn å være litt lubne enn det er for kvinner. En mann med en liten "bilring" - Jay Leno f.eks. - anses som "normal" og blir ikke diskriminert, en kvinne som objektivt sett bærer rundt på samme mengde "ekstra" vekt rundt hoftene eller magen anses som feit, og vil bli diskriminert."
 |
| Bryan Bedder / Getty Images |
Kan du forestille deg en situasjon der Alec Baldwins vekt hadde fått like mye oppmerksomhet som Adeles?
Nok en gang hadde jeg støtt på et syn som stemte overens med mitt eget. "Feit" ser for menn ser ut til å begynne ved en høyere vekt enn for kvinner. Jeg legger spesielt merke til dette når jeg ser på TV. De mannlige hovedpersonene, på samme måte som de kvinnlige, er vanligvis nokså slanke, men bortsett fra dét, er lubne, og til og med feite, menn ikke et uvanlig syn i det hele tatt. Lubne og feite kvinner skal man derimot se lenge etter. Men jeg var fast bestemt på ikke å behandle en mening som fakta bare fordi det hørtes riktig ut for meg, og det viste seg at det ikke heller var nødvendig. Nylig kom det ut en historie om en dansk undersøkelse som bekreftet at:
- "Mænd undervurderede generelt deres egen vægt. Det vil sige, en del af de mænd, der efter BMI-skalaens officielle retningslinjer var overvægtige, betragtede sig selv som normalvægtige."
- "De kvinder, der efter retningslinjerne var undervægtige eller normalvægtige, havde derimod en tendens til at overvurdere deres egen vægt."
- "[...] viste det sig, at mens kvinderne undervurderer deres mænds vægtniveau en smule, så havde mændene en klar tendens til at overvurdere kvindernes vægt, hvis kvinderne var undervægtige eller normalvægtige."
Er det noen måte å vise at dette faktisk påvirker gjennomsnittskvinnen?
Det var ikke vanskelig å finne et svar på dette spørsmålet. I følge livestrong.com rapporterte CNBC i februar i 2010 at slanking er en 315 mrd kr pr år industri globalt. Jeg følte ikke at det var nødvendig å bevise at det er flere kvinner som bruker penger på denne typen produkter enn menn.
Slanking er ikke den eneste manifestasjonen av kvinners behov for å endre på utseendet vårt, noe som noe annet jeg kom over kunne fortelle om. Jeg fant en statistikk som viste at norske selskaper solgte parfyme og kosmetikk verdt 11 795,1MNOK i 2008. Til sammenlikning solgte de mat, drikke, tobakk og alkohol verdt til sammen 197 612,500MNOK det samme året. Det er åpenbart at kvinner blir fortalt at det finnes en ideell måte å se ut på (og lukte), og at dette idealet ikke ser ut som dem. - Jeg kommer ikke til å gå inn på hvem som sender oss dette budskapet, ei heller hvordan man endte opp med dette idealet, da dette ville fylt opp minst et par blogg innlegg til. - Men hva er det vi ønsker å oppnå med disse "forbedringene"? Vel, det er ganske innlysende, er det ikke? De er ment å hjelpe oss med å tiltrekke oss en make. Men menn ønsker jo også å tiltrekke seg passende maker, så:
Hvorfor er det mer akseptabelt å være en feit mann enn en feit kvinne?
Jo, det skal jeg si deg; fordi kvinner er mislykkede hvis de ikke gifter seg. Som du kanskje skjønte er ikke dette min personlige mening, og de fleste av dere (alle sammen?) er akkurat nå fullstendig uenige i denne påstanden. Allikevel er dette den helt klare beskjeden vi mottar fra samfunnet.
Siden oppvurderingen av ekteskapet som institusjon på slutten av 1500-tallet og utover 1600-tallet, har en betydelig del av kvinners identitet vært knyttet til ekteskapet. Vi måtte gifte oss for å få barn, vi måtte gifte oss for å ha sex. Da tilgangen på arbeidsmarkedet, og senere utdannelse, var begrenset slik den var, var vi nødt til å gifte oss for å unngå et liv i fattigdom. Ekteskap ble det ultimate målet. For å hjelpe oss på vei hadde vi arrangerte giftemål, og medgifter, og alvorlige sosiale konsekvenser hvis vi ikke lyktes i å finne en mann. I dag er mange av disse tingene endret, men å slette en såpass sentral og dyptliggende del av et folks kultur er ingen enkel sak, og, som med den bredere kampen for likhet mellom kjønnene, er heller ikke denne oppgaven fullført. Som et lite eksempel inviterer jeg deg til å vurdere forskjellen mellom ordet vårt for en ugift kvinne over en viss alder, "peppermø", og ordet vårt for en mann i samme posisjon, "ungkar". Hva vil du helst bli kalt?
Selv om mennesker nok har giftet seg fordi de elsket hverandre like lenge som vi har hatt ekteskap, er kjærlighet som en nødvendig ingrediens i et ekteskap en relativt moderne tanke, en tanke som ikke engang i dag er i nærheten av å være en verdensomspennende idé. Tiltrekning, derimot, har alltid vært en komponent i denne typen forhold.
At det å være tiltrekkende kan hjelpe oss til å finne en passende partner er en sentral tanke hos oss mennesker. Allikevel er det komplikasjoner, fordi ikke alle tiltrekkes av de samme tingene. Her har samfunnet lenge vært svært hjelpsomt med å opplyse folk om hva som er, og hva som ikke er, attraktivt. Og her er det vi feite kvinner feiler, fordi ved å ikke være slanke mislykkes vi i å etterlikne dagens skjønnhetsideal i størst mulig grad. Det at slankekurer ikke funker spiller selvfølgelig ingen rolle, siden folk flest uansett tror de gjør det. Så resultatet er at vi har er en haug med kvinner som tydeligvis (legg merke til sarkasmen) enten er for dumme eller for late til å gjøre alt de kan for å tiltrekke seg en mann. Slik oppførsel kan ikke tolereres, og på denne måten vandrer den dårlige behandlingen av feite mennesker videre.
Har du merket forkjellen i folks holdning til feite menn og feite kvinner? Holder teorien min vann? Er du kanskje en feit mann som mener jeg har oversett noe viktig, si i så fall ifra!
