The Random Edition: Dan Gluibizzi

Easing back into regular blogging with another addition to my Random Edition series. // Gir meg selv en myk overgang til regelmessig blogging med et nytt innslag i "Random Edition" serien min.

A painting of twelve women in various stages of undress. Most of the women are chubby or fat, but all of them have different bodies. The painting is done in faded colors. // Et maleri av tolv kvinner som alle er delvis avkledde. De fleste av kvinnene er lubne eller feite, men alle har de forskjellige kropper. Maleriet er malt i blasse farger.

x-posted to my tumblr // x-postet til min tumblr.


Hvorfor er det mer akseptabelt å være en feit mann enn en feit kvinne?

Beskjed fra forfatteren: Nettopp ja, hvordan forklare seks måneders fravær som hverken var planlagt eller annonsert? Det er egentlig ikke så mye å fortelle dere, bortsett fra at jeg åpenbart trengte en pause. Jeg vil ikke love at jeg kommer til å komme med nytt materiale hver uke fra nå av, men jeg har mer jeg gjerne skulle ha sagt, så jeg vil love dette: Hvis jeg ser nok et langt fravær i horisonten, skal jeg holde dere oppdatert. I mellomtiden håper jeg noen av leserne mine fortsatt er igjen, for jeg har lagt ned endel arbeid i dette innlegget.


Noe jeg la merke til kort tid etter at jeg oppdaget kroppsaksept, var at fedme hos menn og kvinner ble behandlet forskjellig. Dette virket urettferdig på meg, og jeg spurte meg selv: Hvorfor er det mer akseptabelt å være en feit mann enn en feit kvinne? Mens jeg forsøkte å svare på dette spørsmålet dukket det opp flere spørsmål som trengte svar, og en stund ble alt veldig komplisert. Noe som er grunnen til at jeg ble så overrasket da jeg oppdaget hvor enkelt svaret var. Men der hoppet jeg for langt fram, først var det andre spørsmål å finne svar på, som for eksempel:

Er det faktisk mer sosialt akseptabelt å være en feit mann enn en feit kvinne?

Feministing sier ja. De skrev om en studie som ble utført av to forskere ved New York University, som viste at "tunge" kvinner blir utsatt for mer diskriminering på jobben. Undersøkelsen viste at:

• "En 1 prosent økning i en kvinnes kroppsmasseindeks - et mål for vekt i forhold til høyde - senker familiens inntekt med om lag 0.6 prosent."
• "[...] kvinner som er tunge for høyden sin har en mindre sjanse for å bli gift, og en høyere sjanse for å bli skilt."

"Aha," tenkte jeg (og kanskje du også), "akkurat som jeg tenkte". Det varte helt til jeg kom til denne setningen: "Til slutt fant forskeren at kroppsmassen ikke påvirker menn på jobb, eller i ekteskap eller skilsmisse." Jeg tenkte på et par av de feite mennene jeg kjenner, og plutselig hadde jeg spørsmål igjen.
Det samme hadde Ampersand ved "Alas!" som lurte på Hvorfor studier ikke finner diskriminering av feite menn? Noen av tanktene som ble uttrykt fanget oppmerksomheten min:
"[...] det er rett og slett mer sosialt akseptabelt for menn å være litt lubne enn det er for kvinner. En mann med en liten "bilring" - Jay Leno f.eks. - anses som "normal" og blir ikke diskriminert, en kvinne som objektivt sett bærer rundt på samme mengde "ekstra" vekt rundt hoftene eller magen anses som feit, og vil bli diskriminert."

Bryan Bedder / Getty Images

                                                                                                                                                                        Kan du forestille deg en situasjon der Alec Baldwins vekt hadde fått like mye oppmerksomhet som Adeles?

Nok en gang hadde jeg støtt på et syn som stemte overens med mitt eget. "Feit" ser for menn ser ut til å begynne ved en høyere vekt enn for kvinner. Jeg legger spesielt merke til dette når jeg ser på TV. De mannlige hovedpersonene, på samme måte som de kvinnlige, er vanligvis nokså slanke, men bortsett fra dét, er lubne, og til og med feite, menn ikke et uvanlig syn i det hele tatt. Lubne og feite kvinner skal man derimot se lenge etter. Men jeg var fast bestemt på ikke å behandle en mening som fakta bare fordi det hørtes riktig ut for meg, og det viste seg at det ikke heller var nødvendig. Nylig kom det ut en historie om en dansk undersøkelse som bekreftet at:

• "Mænd undervurderede generelt deres egen vægt. Det vil sige, en del af de mænd, der efter BMI-skalaens officielle retningslinjer var overvægtige, betragtede sig selv som normalvægtige."
• "De kvinder, der efter retningslinjerne var undervægtige eller normalvægtige, havde derimod en tendens til at overvurdere deres egen vægt."
• "[...] viste det sig, at mens kvinderne undervurderer deres mænds vægtniveau en smule, så havde mændene en klar tendens til at overvurdere kvindernes vægt, hvis kvinderne var undervægtige eller normalvægtige."

Morsomt. I det minste følte jeg nå at jeg kunne si med en viss sikkerhet at det er mer sosialt akseptabelt å være en feit mann enn en feit kvinne. Allikevel lurte jeg på:

Er det noen måte å vise at dette faktisk påvirker gjennomsnittskvinnen?

Det var ikke vanskelig å finne et svar på dette spørsmålet. I følge livestrong.com rapporterte CNBC i februar i 2010 at slanking er en 315 mrd kr pr år industri globalt. Jeg følte ikke at det var nødvendig å bevise at det er flere kvinner som bruker penger på denne typen produkter enn menn.
Slanking er ikke den eneste manifestasjonen av kvinners behov for å endre på utseendet vårt, noe som noe annet jeg kom over kunne fortelle om. Jeg fant en statistikk som viste at norske selskaper solgte parfyme og kosmetikk verdt 11 795,1MNOK i 2008. Til sammenlikning solgte de mat, drikke, tobakk og alkohol verdt til sammen 197 612,500MNOK det samme året. Det er åpenbart at kvinner blir fortalt at det finnes en ideell måte å se ut på (og lukte), og at dette idealet ikke ser ut som dem. - Jeg kommer ikke til å gå inn på hvem som sender oss dette budskapet, ei heller hvordan man endte opp med dette idealet, da dette ville fylt opp minst et par blogg innlegg til. - Men hva er det vi ønsker å oppnå med disse "forbedringene"? Vel, det er ganske innlysende, er det ikke? De er ment å hjelpe oss med å tiltrekke oss en make. Men menn ønsker jo også å tiltrekke seg passende maker, så:

Hvorfor er det mer akseptabelt å være en feit mann enn en feit kvinne?

Jo, det skal jeg si deg; fordi kvinner er mislykkede hvis de ikke gifter seg. Som du kanskje skjønte er ikke dette min personlige mening, og de fleste av dere (alle sammen?) er akkurat nå fullstendig uenige i denne påstanden. Allikevel er dette den helt klare beskjeden vi mottar fra samfunnet.
Siden oppvurderingen av ekteskapet som institusjon på slutten av 1500-tallet og utover 1600-tallet, har en betydelig del av kvinners identitet vært knyttet til ekteskapet. Vi måtte gifte oss for å få barn, vi måtte gifte oss for å ha sex. Da tilgangen på arbeidsmarkedet, og senere utdannelse, var begrenset slik den var, var vi nødt til å gifte oss for å unngå et liv i fattigdom. Ekteskap ble det ultimate målet. For å hjelpe oss på vei hadde vi arrangerte giftemål, og medgifter, og alvorlige sosiale konsekvenser hvis vi ikke lyktes i å finne en mann. I dag er mange av disse tingene endret, men å slette en såpass sentral og dyptliggende del av et folks kultur er ingen enkel sak, og, som med den bredere kampen for likhet mellom kjønnene, er heller ikke denne oppgaven fullført. Som et lite eksempel inviterer jeg deg til å vurdere forskjellen mellom ordet vårt for en ugift kvinne over en viss alder, "peppermø", og ordet vårt for en mann i samme posisjon, "ungkar". Hva vil du helst bli kalt?
Selv om mennesker nok har giftet seg fordi de elsket hverandre like lenge som vi har hatt ekteskap, er kjærlighet som en nødvendig ingrediens i et ekteskap en relativt moderne tanke, en tanke som ikke engang i dag er i nærheten av å være en verdensomspennende idé. Tiltrekning, derimot, har alltid vært en komponent i denne typen forhold.
At det å være tiltrekkende kan hjelpe oss til å finne en passende partner er en sentral tanke hos oss mennesker. Allikevel er det komplikasjoner, fordi ikke alle tiltrekkes av de samme tingene. Her har samfunnet lenge vært svært hjelpsomt med å opplyse folk om hva som er, og hva som ikke er, attraktivt. Og her er det vi feite kvinner feiler, fordi ved å ikke være slanke mislykkes vi i å etterlikne dagens skjønnhetsideal i størst mulig grad. Det at slankekurer ikke funker spiller selvfølgelig ingen rolle, siden folk flest uansett tror de gjør det. Så resultatet er at vi har er en haug med kvinner som tydeligvis (legg merke til sarkasmen) enten er for dumme eller for late til å gjøre alt de kan for å tiltrekke seg en mann. Slik oppførsel kan ikke tolereres, og på denne måten vandrer den dårlige behandlingen av feite mennesker videre.

Har du merket forkjellen i folks holdning til feite menn og feite kvinner? Holder teorien min vann? Er du kanskje en feit mann som mener jeg har oversett noe viktig, si i så fall ifra!

Why is being fat more acceptable for men than it is for women?

Author's Note: Right, how to explain a six months unplanned, unannounced hiatus? There really isn't that much to tell, except that, clearly, I needed a break. I'm not going to promise that I'll be posting here every week from now on, but I do have more to say, so I will promise this: If I ever feel an extended break coming on again I'll keep you updated. In the meantime, I hope some of my readers remain because I worked hard on this.


Something I noticed very soon after being introduced to Fat Acceptance, was that the fatness of women and men seem to be judged differently. This seemed unfair to me, and I wondered; why is being fat more acceptable for men than it is for women? As I attempted to answer this question, more questions that needed answers arose, and it all got very complicated for a while. Which is why I was so surprised when the answer turned out to be so simple. But I'm getting ahead of myself, first there were other questions to answer, like

Is it actually more socially acceptable to be a fat man than a fat woman?

Feministing will tell you that it is. They wrote about a study done by two researchers at New York University, which found that “heavy set” women face more job discrimination. According to this study:

• "A 1 percent increase in a woman’s body mass index — a measure of weight relative to height — pushes family income down by about 0.6 percent."
• "[...] women who are “heavy” for their height have a lesser chance of getting married and a higher chance of getting divorced."

"Aha," thought I (and perhaps you as well), "just as I thought." That was until I reached this line: "Finally, the researcher found that body mass does not effect men in work or in marriage and divorce." I thought of a couple of the fat men I know, and suddenly I had questions again.
So did Ampersand over at Alas! who wondered Why Don't Studies Find Discrimination Against Fat Men? Some of the thoughts expressed grabbed my attention:
" [...] it’s simply more socially acceptable for men to be a little chubby than women. A man with a small “spare tire” – Jay Leno, say – is considered “normal” and not discriminated against; a woman who is objectively carrying around the same amount of “extra” weight around her hips or tummy is considered fat, and will be discriminated against."

Bryan Bedder / Getty Images

                                                                                                                                                              Can you imagine the same amount of attention being given to Alec Baldwin's weight as Adele's?

Once again I had encountered a view that made perfect sense to me. "Fat" for men seem to start at a higher weight than for women. I notice this especially when I watch TV; the leading men, as well as the leading women, are usually quite slender, but apart from that, chubby, and even fat, men are not an unusual sight at all. Whereas chubby and fat women are quite the rare sight. But I was determined not to accept an opinion as fact just because it sounded true to my ears, and as it turned out I didn't have to. Recently a story about a Danish study came out, confirming that:

• "Men generally underrated their own weight. Many of the men whose BMI scores suggested they were obese regarded their weight as normal."
• "[...] the women whose BMI scores showed they were underweight or normal weight had a tendency to overestimate their own weight."
• "[...] the survey showed that whereas the women tend to underestimate their men’s weight levels only slightly, the men showed a clear tendency to overestimate their women’s weight when the women were either underweight or normal weight."

So that's fun. At least I now felt I could state with some certainty that it is more socially acceptable to be a fat man than a fat woman. Yet now I wondered:

Is there some way to actually show that this is felt by the average woman?

It wasn't that hard to find an answer to this question. According to livestrong.com, CNBC reported in February 2010 that weight loss is a $55 billion-a-year industry globally. I didn't feel I needed proof to claim that there are more women spending money on these types of products than there are men.
Weight loss isn't the only manifestation of women's need to alter our appearances, as proven by something else I came across. I found a statistic which showed that Norwegian corporations sold $2,081,840,000 (11 795 100 000NOK) worth of perfume and cosmetics products in 2008. Comparatively they sold food, drink, tobacco and alcohol worth a combined $34,878,740,000 (197 612 500 000NOK). Clearly women are being told there is an ideal way to look (and smell), and that they don't fit the bill. - I am not going to go into who or what brings us this message, nor how this ideal was decided upon, as that would fill up another couple of blog posts. - What are these "improvements" meant to accomplish, though? Well, it's pretty obvious, isn't it? They're meant to help us attract a mate. But men want to attract suitable mates too, so

Why is being fat more acceptable for men than it is for women?

I'll tell you why; because women are failures if they don't get married. This isn't how I personally feel mind you, and most of you (all of you?) are right now vehemently disagreeing with this statement. Still, this is the very clear message we receive from society.
Ever since the upwards revaluation of marriage in the late 1500s, continuing in the 1600s, so much of a woman's identity has been tied to marriage. We had to get married to have children, we had to get married to have sex. Access to the workforce, and later education, being limited the way it was, we needed to get married to avoid a life in poverty. Marriage became the ultimate goal. To help us along there were arranged marriages, and dowries, and serious social repercussions if one failed to find a husband. Today many of these things are changed, but erasing such a deep-rooted and integral part of a people's culture is no easy feat, and, as with the more broad struggle for equality between the sexes, this task has not been completed. As a small example, I invite you to consider the difference between our word for an unmarried woman of a certain age, "spinster", and the word for a man in the same postition, "bachelor". Which would you rather be called?
While people have probably married for love for as long as we have married, love being a necessary ingredient in a marriage is a fairly recent notion, and one that to this day isn't even close to being a worldwide idea. Attraction, however, has always been a component in these types of relationships.
As human beings, the thought has been deeply ingrained in us that being attractive will aid us in finding a suitable partner. Still there's a problem, because not everyone finds the same things attractive. Here society has long been very helpful in instructing people in what is, and what is not, attractive. And this is where we fat women fail, because, by not being slender, we are failing to conform as closely as possible to the current beauty standard. The fact that diet's don't work doesn't matter, of course, because most people think they do. So here you have a bunch of women, walking around, clearly (note the sarcasm) being either too stupid or too lazy to do everything they can to attract a man. This kind of behavior cannot be condoned, and so the fat-shaming goes on.

Have you noticed the difference in attitudes towards fat men and fat women? Do you think my theory holds up? Are you perhaps a fat man, and feel I have missed something important, if so, do speak up!

The Random Edition: Celebrate Diversity

NSFW // Bør kanskje ikke åpnes på jobb.

etsy

Etsy is a wonderful and confusing place, filled with treasures and absolute junk. I am by no means the most experienced etsy traveler out there, but as the time has passed I have gathered a few reasources I thought I'd share. If you have any tips to share yourself, please do so in the comments!
All these shops have clothing available in plus sizes, or a custom option:

Etsy er et vidunderlig og forvirrende sted, fylt med både skatter og skrot. Jeg er på ingen måte den mest erfarne reisende i etsy der ute, men ettersom tiden har gått har jeg samlet meg noen ressurser som jeg tenkte jeg skulle dele med dere. Hvis du har noen tips du kunne tenke deg å dele, gjør det gjerne i kommentarene.
Alle disse butikkene har klær som er tilgjengelige i store størrelser, eller gir deg muligheten til å få dem sydd til dine mål:

Damsel in this Dress - Where I like to go and drool over all the pretty things I'm not buying. // Siden jeg liker å besøke for å sikle på alle de pene tigene jeg ikke kommer til å kjøpe.

By Ro! Designs - Plus size swimwear! // Badetøy i store størrelser!

 Hissyfit - Like their tagline says, "'cus it's not your body, it's your clothes that suck". // Som mottoet deres sier: "'cus it's not your body, it's your clothes that suck".

 jibri - Just in case you haven't already heard of them ... // Bare i tilfelle du ikke allerede har hørt om dem...

Love To Love You - I first heard about this shop through the lovely Lilli's blog, Frocks & Frou Frou. // Jeg hørte først om denne butikken gjennom Frocks & Frou Frou, bloggen til den vakre Lilli.

Gloomth - "Modern mourning attire and romantic frills for decadent souls"

Glamarita - Incredibly innovative, usually with incredibly beautiful results. // Utrolig kreativt, som regel med et utrolig vakkert resultat.

such moonshiners - Vintage clothes in larger sizes, with occasional smaller items available. // Vintage klær i større størrelser, med noen mindre størrelser sporadisk tilgjengelig.

Last, but not least: // Sist, men ikke minst:

skindura - I haven't tried their Secret Shield Anti Chafing Stick myself, but several people around the Fatosphere swear by this product as a chub rub cure. // Jeg har ikke selv prøvd deres "Secret Shield Anti Chafing Stick", men flere mennesker rundt omkring i fett-o-sfæren sverger til den som en kur mot smertefull lårgnissing.

I want you to love your body.

A lot of the time, when I climb atop my Fat Acceptance soapbox, I feel like people give me the side-eye. They wonder, "Why is she telling me this? Is she only saying this because she wants an excuse not to diet? What does she want from me?" The answer is: I want you to love your body. I want you to know that there is nothing wrong with you.
Now, you may have really poor eyesight, or be deaf in one ear, or need a wheelchair to get from one room to the other. Some of you will see it as flaws, and some of you will not. But no matter how much fat your body consists of, your fat does not make your body wrong. Just as there is no right body, there is no wrong body. Diets don't work, so the size your body is right now, is exactly the size it is supposed to be.
Knowing this, you have two choices: You can choose to spend the rest of your life fighting your body, despising it for not complying with your wish to be smaller, and still almost certainly either grow larger or remain the size you are now. Your other choice is to stop fighting, and to start loving yourself. You can say FU to society when it tells you your thighs are too large, or your wobbly bits are disgusting, and you can take the "if you can't fight 'em - join 'em" approach. You can look around, and see the beauty in yourself and others, in stead of seeing the imperfections according to whomever taught you what is acceptable and what isn't.
That is what I want from you, and for you. I want you to love your body. I want you to feel comfortable in swimwear at the beach, and in formalwear at a ball, and in workout clothes at the gym. I want you to be comfortable with yourself naked, and maybe even be comfortable naked with someone else. I want you to feel good about your body, because when you feel bad about it, it can be so much harder to take good care of it. I want you to pick clothes because you like them, and not because they hide whatever feature you've been told is too large or strange. I want you to love your body, because then you'll feel how amazing going swimming, dancing, or skiing can feel, in stead of how bad it feels to be ashamed of how you look doing these things. And I want you to love your body for the things it can do for you, for the wonderful places and people it's brought you to.

So tell me, how do you feel about your body today?

___________________________________________________________________________


Ofte, når jeg klatrer opp på Kroppsaksept såpekassa mi, føler jeg at folk ser skrått på meg. De undres: "Hvorfor forteller hun meg dette? Sier hun dette kun fordi hun ønsker seg en unnskyldning til ikke å slanke seg? Hva er det hun vil meg?" Svaret er enkelt: Jeg vil at du skal elske kroppe din. Jeg vil at du skal vite at det ikke er noe galt med deg.
Det kan hende at du har skikkelig dårlig syn, eller er døv på et øre, eller trenger rullestol for å komme deg fra et rom til et annet. Noen av dere vil se disse tingene som feil, andre ikke. Men uansett hvor mye fett kroppen din består av, gjør ikke fettet ditt kroppen din feil. Akkurat som det ikke finnes en riktig kropp, finnes det ikke en feil kropp. Slankekurer funker ikke, så strørrelsen kroppen din er akkurat nå, er akkurat den størrelsen den er ment å være.
Når du vet dette, har du to valg: Du kan velge å bruke resten av livet ditt på å slåss mot kroppen din, avsky den for at den ikke føyer seg etter ditt ønske om å være mindre, og allikevel nesten helt sikkert enten bli større eller forbli den størrelsen du er nå. Det andre valget ditt er å slutte å slåss, og å begynne å elske deg selv. Du kan gi samfunnet finger'n når det forteller deg at lårene dine er for store, eller at delene dine som disser er ekle, og du kan kan gå "hvis du ikke kan bekjempe dem - slutt deg til dem" veien. Du kan se deg rundt og se det vakre i deg selv og andre, i stedet for å se skavankene ifølge hvem det enn var som lærte deg hva som er akseptabelt og hva som ikke er det.
Det er det jeg vil deg, og det er det jeg ønsker for deg. Jeg vil at du skal elske kroppen din. Jeg vil at du skal føle deg komfortabel i badetøy på stranda, og i kveldsantrekk på ball, og i treningsklær på treningsstudioet. Jeg vil at du skal være komfortabel med deg selv naken, og kanskje til og med komfortabel naken med andre. Jeg vil at du skal trives med kroppen din, fordi når du ikke trives med kroppen din kan det være så mye vanskeligere å ta godt vare på den. Jeg vil at du skal velge klær fordi du liker dem, og ikke fordi de skjuler trekket du har blitt fortalt er for stort eller rart. Jeg vil at du skal elske kroppen din, fordi da vil du føle hvor utrolig deilig svømming, dansing og skigåing kan føles, i stedet for hvor fælt det kan føles å skamme seg over hvordan man ser ut når man gjør disse tingene. Og jeg vil at du skal elske kroppen din for tingene den kan gjøre for deg, for de fantastiske stedene og menneskene den har brakt deg til.

Så fortell meg, hvordan har du det med kroppen din i dag?

Et annerledes Norge

Kommentar fra forfatteren: Dette innlegget ble skrevet den 29. juli, men har av forskjellige grunner ikke blitt publisert før nå.

Note from the author: This post was written on 29 July, but has, for various reasons, not been published before now.

Et annerledes Norge.


Jeg har ikke skrevet her på en liten stund, og jeg føler det som umulig å komme tilbake hit uten å nevne tragedien vi har vært igjennom her i landet. Den 22. juli 2011 satte Anders Behring Breivik av en bombe i Oslo sentrum. Han fulgte opp denne sjokkerende handlingen ved å reise til Utøya og myrde 69 mennesker, de fleste av dem ungdommer. Mens jeg sitter og skriver dette, er ondskapen og hatet bak en slik handling umulig for meg å fatte. Med disse handlingene har Behring Breivik stått for det første voldelige angrepet på landet vårt på norsk jord siden andre verdenskrig. Det virker i dag åpenbart for meg at det som skjedde den fredagen har endret landet mitt for alltid. Forhåpentligvis har det, og vil det, endre seg til det bedre.

Uten at jeg har noen illusjoner om at mine tanker rundt dette er spesielt relevante eller interessante for andre enn meg selv, ønsker jeg å dele noe jeg tar med meg fra denne hendelsen. Hat er en farlig og skrekkinngytende følelse. Et hvilket som helst blikk kastet på menneskehetens historie, vil vise oss både at hat er en følelse vi mennesker nok alltid har følt, og at denne følelsen kan ha mer grufulle konsekvenser enn noe noen av oss kunne ha forestilt oss.
Anders Behring Breivik's intense hat av Arbeiderpartiet er i dag alt for tydelig. Å hate Anders Behring Breivik for det han har gjort er ikke unaturlig, og jeg har ikke noe ønske om å fortelle noen at de ikke skal føle det de føler. Allikevel bekymrer det meg at det er Facebook grupper dedikert til hatet av denne personen. Å oppmuntre hverandre i en slik følelse, og å skape grobunn for mer hat enn det som allerede eksisterer, kan ikke være en god ting. Å bli hatet kan selvfølelig være fælt, men å føle hat er ikke en positiv opplevelse det heller. Tanken på hvordan det norske samfunnet som jeg er en del av, ville sett ut i dag om dette angrepet hadde blitt utført av Al-Qaida eller en annen liknende isalm-basert terrororganisasjon gir meg frysninger på ryggen.
Anders Behring Breivik ser mennesker med kulturer som er fremmede for han og hater dem, han ser mennesker som aktivt arbeider imot hans uttalte politiske mål og hater dem. Anders Behring Breivik ser mennesker som hater vår vestlige kultur, og føler at hans hat er rettferdiggjort.

Røyken har lagt seg etter angrepet på landet vårt, på byen vår, og på verdiene både døde og levende har satt så høyt, og jeg sitter igjen med et inderlig ønske: La det endrede Norge være et land med mer kjærlighet, mer forståelse og mer åpenhet, og et land med mindre frykt, mindre eksklusjon, og, fremfor alt, med mindre hat.


___________________________________________________________________________



An Altered Norway


I haven't written on here for a little while, and it feels impossible to return without mentioning the tragedy this country has suffered through. 22 July 2011 Anders Behring Breivik detonated a bomb in downtown Oslo. He followed this shocking act by traveling to Utøya and murdering 69 people, most of them youths. Sitting here writing this, the evil and hatred behind acts like these seem impossible for me to understand. With these acts Behring Breivik have committed the first violent attack on our country on Norwegian soil since WWII. Today, it is obvious to me that what happened that Friday has changed my country forever.

Without any illusions that my thoughts on this subject are particularly relevant or interesting to anyone other than myself, I wish to share something I bring with me from this event. Hatred is a dangerous and terrifying emotion. Any glance at all on the history of humantiy will show us that hatred is a feeling we humans have probably always felt, it will also show us that this feeling can have consequences more horrific than any of us could have imagined.
The intense hatred of Anders Behring Breivik towards the Labor Party is all too clear today. Hating Anders Behring Breivik for what he's done is not unnatural, and I harbor no wish to tell anyone not to feel what they're feeling. Still it worries me that there are Facebook Groups dedicated to the hatred of this person. Encouraging eachother in such a feeling, and creating an environment that fosters further growth of this feeling, cannot be a good thing. Being hated, is, of course, usually aweful, but feeling hatred is no positive experience either. The thought of how the Norwegian society which I am a part of would look like today if this attack had been the work of Al-Qaeda or another similar Islam-based terror organization quite frankly gives me chills.
Anders Behring Breivik sees people of different cultures and hates them, he sees people who are actively working against his political goals and hates them. Anders Behring Breivik sees people who hate our Western society, and feels that his hatred is justified.

The smoke has settled after the attack on our country; on our city;, and on the values the dead and the living alike have cared so much about, and I am left with a fervent wish: Let the altered Norway be a country of more love, more understanding, and more openness, and a country of less fear, less exclusion, and, above all, of less hatred.