Many of you will remember the Chick-fil-A debacle of a few months past, where President Dan Cathy decided to weigh in on same-sex marriage by saying his company backs the traditional family unit. (For those not fluent in American euphemisms, “traditional family” means a family that is started by two married, cissexual, heterosexual individuals.) As is only right, the progressive community took up the cause and ran with it. Unfortunately for us fatties, the road they decided to run down quickly lead them to Fat Shaming Highway. Some talented people in the Body Acceptance community have already written about this, and if you haven't read them already I suggest you go read these articles:
I Know You’re Mad at Chick-fil-A, But Stop Taking It Out on Fat People
Oppressing Me Doesn't Set You Free
Endel av dere vil huske den siste Chick-fil-A hendelsen, der fast food kjedens direktør, Dan Cathy, bestemte seg for å bidra til diskusjonen rundt likekjønnet ekteskap ved å uttale at hans selskap støtter den tradisjonelle familieenheten (eng. "the traditional family unit"). (For de som ikke er flytende i amerikanske eufemismer, betyr "den tradisjonell familieenheten" en familie som er startet av to gifte, cisseksuelle**, heterofile individer.) Som rett er kjørte det progressive felleskapet straks i vei med denne saken. Dessverre for oss tjukkaser førte veien de bestemte seg for å storme ned dem raskt til "riksvei fat shame". Noen talentfulle mennesker i kroppsaksept samfunnet har allerede skrevet om dette, og hvis du ikke har lest dem allerede jeg foreslår at du går og leser disse artiklene:
I Know You’re Mad at Chick-fil-A, But Stop Taking It Out on Fat People
Oppressing Me Doesn't Set You Free
I am telling you about this now, not to speak to this issue specifically, but to put what I want to say into context. You see, this is for my fellow liberals. This is for the anti-racists, the gay rights advocates, the feminists, the social justice advocates, the foreign aid proponents, the environmentalists, the lefties, the human rights advocates, the animal rights advocates, for the people who choose jobs because they get to help people with no regard for how little it pays, and for all you other bleeding hearts out there. Yes, this is for the people who are far too politically correct to ever look at the body of another human being and call it disgusting. My friends, you have let me down. I expected more of you, but you, perhaps more than any other group, keep singing me this refrain. The refrain goes like this; ... but what about your health!?"It's great that she accepts her body, but what about her health?!"
"Everybody should love themselves of course, but what about his health?!"
"I'm really sorry they were bullied for their body size, but what about their health?!"
Jeg forteller deg om dette nå, ikke for å snakke om denne saken spesielt, men for å sette det jeg ønsker å si inn i en sammenheng. Du skjønner, dette er til mine med-ræddiser. Dette er til anti-rasistene, feministene, u-hjelps fremmerene, miljøvernerne, menneskerettighetsforkjemperne, dyrerettighetsforkjemperne, de som står på barrierene for LHBT rettigheter, de som står på barrierene for sosial rettferdighet, de venstrevridde, til folk som velger jobber fordi de vil hjelpe folk uten hensyn til hvor lite det lønner seg, og til alle dere andre med store, lettpåvirkelige hjerter der ute. Ja, dette er til dere som er altfor politisk korrekte til å se på kroppen til et annet menneske og kalle den motbydelig. Mine venner, dere har sviktet meg. Jeg forventet mer av dere, men dere, kanskje mer enn noen annen gruppe, herper på det samme refrenget. Og refrenget høres slik ut: ... men hva med helsa di?! "Det er flott at hun aksepterer kroppen sin, men hva med helsa hennes?!"
"Alle burde selvfølgelig elske seg selv, men hva med helsa hans?!"
"Jeg er virkelig lei for at de ble mobbet for kroppsstørrelsen sin, men hva med helsa deres?!"
We call the other side ignorant when they believe the lies of the right-wing politicians. We call them ignorant when they seem afraid of societal change, won't recognize the facts we put down in front of them, and cling to their views based solely on feelings. We call them ignorant when they talk loudly of their hatred for terrorists, but are unaware that the U.S. didn't invade Iraq to find bin Laden; can't be bothered to differentiate between the average Muslim and extremist terrorists; and accuse the white people among us of only wanting to be politically correct when we point out that terrorism isn't the sole province of brown people. We call them ignorant, and I think we're mostly right.
However there's a saying about glass houses that come to mind, when I know how incredibly easy it is to learn things like that it's the people in the "overweight" BMI category that live the longest, not the ones in the "average" one, that there are many reasons why people are fat, not just one or two, and that diets don't work. But do you know what? Critical and independent thought is harder than it sounds, and I generally don't blame people at all if they've never heard of this stuff before I tell them about it. There is something I do blame them for though, and I bet you know what it is by now. I blame them when they respond to what I say with, "But what about your health??"
Vi sier det er uvitenhet som fører til frykt, når endringer i det sosiale landskapet blir møtt med sterke negative reaksjoner. Vi møter mennesker som tror det ikke lenger er vanskeligere å være homofil enn heterofil i Norge, og blir slått av uvitenheten deres. Vi ler avvisende når vi blir fortalt at det ikke lenger er noe behov for feminisme i Norge, og tenker at slik uvitenhet virkelig bør bøtes på før man åpner munnen. Vi sier de er uvitende, og for det meste tror jeg vi har rett.
Imidlertid er det er et ordtak om glasshus som kommer til tankene, når jeg vet hvor utrolig lett det er å finne ut at det er menneskene i den "overvektige" KMI kategorien som lever lengst, ikke de i den "normalvektige", at det er mange grunner til at folk er feite, ikke bare én eller to, og at slankekurer ikke funker. Men vet du hva? Kritisk og selvstendig tenkning er vanskeligere enn det høres ut, og jeg klandrer vanligvis ikke folk i det hele tatt hvis de aldri har hørt om disse tingene før jeg forteller dem om dem. Én ting klandrer jeg allikevel folk for, og det tipper jeg du vet hva er nå. Jeg klandrer dem når de svarer på det jeg sier med: "Men hva med helsa di??"
Let's run through this, shall we? Just as not all slender people are healthy, not all fat people are unhealthy. Actually, more precisely, just as not all slender people are unhealthy, not all fat people are unhealthy. If you're going to argue with me on this, I'm really going to need you to do some research on your own (but if you look for the * at the bottom of this piece, I'll help you get started). One of my personal FA heroes, Marilyn Wann, said it best when she said, "The only thing anyone can diagnose by looking at a fat person is their own level of prejudice toward fat people!" This means that, unless you are a health professional working with a fat person, or said fat person has told you about their health, you don't actually have any idea what their health is like. Knowing this, I can't help but find all this concern a bit ... odd.
And even if you did know exactly what a fatty's health was like, how is it any of your business? Aren't we the side that believe people should be free to do whatever they want with their bodies? Aren't we the pro-choice side? Aren't we the people who believe you can love and make love to anybody you damn well want to, as long as it's consensual? Aren't we the side that believe people should be treated equally, regardless of their gender, sexuality and race? Yet despite this you're telling me health is still a moral imperative?! That one still has to strive towards health to deserve to be treated with dignity and respect!?
La oss ta en liten gjennomgang her, OK? På samme måte som ikke alle slanke mennesker er sunne og friske, er ikke alle feite mennesker usunne og syke. Eller, mer presist, på samme måte som ikke alle slanke mennesker er usunne og syke, er ikke alle feite mennesker usunne og syke. Hvis du vil krangle med meg om dette trenger jeg virkelig at du gjør noen undersøkelser på egen hånd (men hvis du ser etter * nederst på innlegget hjelper jeg deg med å komme i gang). En av mine personlige Kroppsaksept helter, Marilyn Wann, sa det best da hun sa: "Det eneste noen kan diagnostisere ved å se på en feit person er deres eget nivå av fordommer mot feite mennesker!" ("The only thing anyone can diagnose by looking at a fat person is their own level of prejudice toward fat people!") Dette betyr at, med mindre du er en helsearbeider som arbeider med en feit person, eller nevnte feit person har fortalt deg om helsa si, har du faktisk ikke noen anelse hvordan helsa deres er. Når jeg nå vet dette, kan jeg ikke annet enn å synes all denne bekymringen er litt... merkelig.
Og selv om du visste nøyaktig hvordan helsa til en tjukkas var, på hvilken måte bryr det deg? Er ikke vi den siden som mener folk bør være fri til å kunne gjøre hva de vil med kroppen sin? Er ikke vi siden som legaliserte abort? Er ikke vi de som mener du kan elske og elske med hvem pokker du vil, så lenge partene er samtykkende? Er ikke vi siden som mener folk bør behandles likt, uavhengig av kjønn, seksualitet og rase? Men til tross for dette vil du fortelle meg at sunnhet og helse er et katgorisk imperativ? At man må strebe etter sunnhet og helse for å fortjene å bli behandlet med verdighet og respekt!?
Some liberals have adopted the idea that being "obese" is a disease. However, unlike with, oh say, every other disease around we are expected to cure ourselves. Under this line of thinking, the comments fatties are on the receiving end of become even more outrageous. Let's go with a classic, "You're disgusting! Go on a diet!" Imagine saying this to someone with cancer, "You disgust me! Get that cancer cured already!" In all fairness, the people who believe fatness is a disease aren't the ones making these comments (one would hope). Still though, it's not like you're asking us how we're feeling today, or if there's something you can do for us, or even telling us to try to think positive. No, fatness is not a disease, and if you want me to think otherwise you'll have to start by actually treating me like I'm sick. But you won't, because it's not about my health.
It really isn't. For the group of people I just talked about, it might be about the "cost to society". Mostly though, it's about my looks. It's about you not finding fat people pleasing to look at, but not being able to say that, because you're a good person, so you talk about how unhealthy being fat is instead. Being a professional athlete is murder on the body, but I don't see liberals telling them to change their behavior. Partly because you probably haven't really considered it before, but mostly because professional athletes are hot. Said in a more specific way, they generally fit into the category of "conventionally attractive". So please, let's try to avoid looking like hypocrites, accept that, as much as we might like them to, it isn't actually the job of the people around us to please us aesthetically, and get over it.
I actually wish it ended there, but there's something else in play here as well. It's about the fact that when a lot of people hear "fat" they think "lazy," "stupid," "ugly," "poor." I could go on, and it varies, but the important words here are "stupid" and "poor". Because there is this perception among liberals, I don't know exactly how widespread it is, but I do know it's there, that most liberals are middle-class, educated, young, and, since I am being painfully honest, white. And fat people are more likely than slender people to be working-class, less educated, older, and people of color. That's not just something I think by the way, it's true, although I don't know if the last part is true outside of the U.S. So dismissing fat people becomes easy, because they're not likely to be on your side anyway, and you have the socially acceptable excuse of health to hide behind.
But it's not about my health, and telling fat people we need to change for you to accept us is just abhorrent behavior, and we are better than that! At least that's what I want to believe. Which is why I'm writing this to you, my fellow liberals, hoping with all my heart that you will start proving me right.
Noen på venstresiden har adoptert ideen om at å "ha fedme" er en sykdom. Men i motsetning til... la meg se... å jo, alle andre sykdommer, er det forventet at vi skal kurere oss selv. Med denne tankegangen blir kommentarene tjukkaser er mottakere av enda mer opprørende. La oss ta en klassiker: "Du er motbydelig! Gå på slanker'n!" Tenk deg å si dette til noen med kreft: "Du er motbydelig! Få kurert den kreften!" I all rettferdighet bør det nevnes at folk som tror fedme er en sykdom ikke er de som kommer med disse kommentarene (håper jeg). Allikevel er det ikke som om de spør oss hvordan vi føler oss i dag, eller om det er noe de kan gjøre for oss, eller engang forteller oss at vi må tenke positivt. Nei, fedme er ikke er en sykdom, og hvis du vil at jeg skal tro noe annet må du starte med å faktisk behandle meg som om jeg er syk. Men det kommer ikke til å skje, for det handler ikke egentlig om helsa mi.
Det gjør virkelig ikke det. For den gruppen jeg nettopp snakket om, er det mulig det dreier seg om "kostnaden for samfunnet". Men for det meste handler det om utseendet mitt. Det handler om at du ikke synes feite mennesker er tiltalende å se på, men ikke kan si det, fordi du er en god person, så du snakker om hvor usunt det er å være feit er stedet. Å være en profesjonell idrettsutøver er grusomt for kroppen, men folk på venstresida insisterer ikke på at de skal endre sin atferd. Delvis fordi dere sannsynligvis ikke egentlig har tenkt noe videre over det før, men mest fordi profesjonelle idrettsutøvere er sexy. (Sagt på en mer spesifikk måte passer de vanligvis inn i kategorien "konvensjonelt attraktive".) Så vær så snille, la oss prøve å unngå å se ut som hyklere, akseptere at, selv om vi kanskje kunne ønske det fra tid til annen, er det faktisk ikke jobben til menneskene rundt oss å være estetisk tiltalende for oss, og komme over det.
Jeg skulle faktisk ønske det endte der, men det er noe annet i spill her også. Det handler om det faktum at når mange mennesker hører "feit" tenker de "lat", "dum", "stygg", "fattig". Jeg kunne fortsatt, og det varierer, men de viktige ordene her er "dum" og "fattig". For det finnes en oppfatning blant folk på venstresiden, jeg vet ikke nøyaktig hvor utbredt den er, men jeg vet den er der, at de fleste av oss på denne siden er en del av middelklassen, at vi er utdannede, unge, og, siden jeg er smertelig ærlig, hvite. Og det er større sannsynlighet blant feite mennesker enn blant slanke mennesker for å være en del av arbeiderklassen, mindre utdannet, eldre, og farget. Det er ikke bare noe jeg tror forresten, det er sant, selv om jeg ikke vet om den siste delen er sann utenfor USA. Så å avfeie feite mennesker blir enkelt, for det er ikke sannsynlig at de er på samme side som deg uansett, og du har den sosialt akseptable unnskyldningen helse å gjemme seg bak.
Men det handler ikke egentlig om helsa mi, og å fortelle feite folk at vi må forandre oss for at dere skal akseptere oss er bare forkastelig oppførsel, og vi er bedre enn det! Det er i hvert fall det jeg ønsker å tro. Som er grunnen til at jeg skriver dette til dere, mine med-ræddiser, mens jeg håper av hele mitt hjerte at dere vil bevise at jeg har rett.
___________________________________________________________________
*We actually spend quite a lot of time talking about Good Fatties and Bad Fatties in Fat Acceptance. Basically Good Fatties are fatties who eat "right" and exercise, and who have clean bills of health. The reason we talk about them a lot, is that it's terribly tempting for these Good Fatties to use themselves as examples whenever someone pulls out the health card, and yet we don't want them to do that, because not being treated like you're less-than really shouldn't be health dependent. // Vi tilbringer faktisk ganske my tid på å diskutere "Good Fatties" og "Bad Fatties" i Kroppsakseptbevegelsen. I et nøtteskall er "Good Fatties" tjukkaser som spiser "riktig" og trener jevnlig, og som har perfekt helse. Grunnen til at vi snakker ganske mye om dem, er at det er fryktelig fristende for disse "Good Fatties" å bruke seg selv som eksempel når noen trekker frem helse argumentet, men vi ønsker allikevel ikke at de skal gjøre dette, fordi å slippe å bli behandlet som om man er mindreverdig burde virkelig ikke være avhengig av god helse.
**Jeg prøvde å finne den norske versjonen av dette ordet/begrepet, men lyktes ikke. Hvis du skulle vite hva det er, blir jeg veldig takknemlig om du forteller meg det!
