Bonus picture! Because apparently this is what I do when a camera is pointed at me. Bonus bilde! Fordi dette tydeligvis er det jeg gjør når noen peker på meg med et kamera. |
Standing on top of the soapbox, next to it, in front or behind - these are my musings.
Saturday, May 28, 2011
OOTD: Green-eyed gypsy girl
Saturday, May 21, 2011
Thin privilege checklist
- I can be sure that people aren’t embarrassed to be seen with me because of the size of my body.
- If I pick up a magazine or watch T.V. I will see bodies that look like mine that aren’t being lampooned, desexualized, or used to signify laziness, ignorance, or lack of self-control.
- When I talk about the size of my body I can be certain that few other people will hope they are never the same size.
- I do not have to be afraid that when I talk to my friends or family they will mention the size of my body in a critical manner, or suggest unsolicited diet products and exercise programs.
- I will not be accused of being emotionally troubled or in psychological denial because of the size of my body.
- I can go home from meetings, classes, and conversations and not feel excluded, fearful, attacked, isolated, outnumbered, unheard, held at a distance, stereotyped, or feared because of the size of my body.
- I never have to speak for size acceptance as a movement. My thoughts about my body can be my own with no need for political alliance relative to size.
- I can be sure that when I go to a class, or movie, or restaurant that I will find a place to sit in which I am relatively comfortable.
- I don’t have to worry that if I am talking about feeling of sexual attraction people are repelled or disgusted by the size of my body. People can imagine me in sexual circumstances.
- People won’t ask me why I don’t change the size of my body.
- My masculinity or femininity will not be challenged because of the size of my body.
- I can be sure that if I need medical or legal help my size will not work against me.
- I am not identified by the size of my body.
- I can walk in public with my significant other and not have people double take or stare.
- I can go for months without thinking about or being spoken to about the size of my body.
- I am not grouped because of the size of my body.
- I will never have to sit quietly and listen while other people talk about the ways in which they avoid being my size.
- I don’t have to worry that won’t be hired for a job that I can do because of the size of my body.
Privileier man nyter som ikke-feit person
- Jeg kan være sikker på at folk ikke er flaue over å bli sett sammen med meg på grunn av størrelsen min.
- Om jeg leser et blad eller ser på TV kommer jeg til å se kropper som ser ut som min, som ikke er gjort om til en spøk, fratatt seksualiteten, eller brukt som et tegn på latskap, uvitenhet, eller manglende selvkontroll.
- Når jeg snakker om størrelsen på kroppen min kan jeg være sikker på at få andre mennesker håper de aldri blir like store.
- Når jeg snakker med dem, trenger jeg ikke å være redd for at venner eller familie kommer til å nevne kroppsstørrelsen min på en kritisk måte, eller uoppfordret foreslå slankeprodukter og treningsprogrammer.
- Jeg kommer ikke til å bli anklaget for å ha følelsesmessige problemer, eller å drive med psykologisk fornektelse på grunn av kroppsstørrelsen min.
- Jeg kan gå hjem fra møter, skoletimer, og samtaler og ikke føle meg ekskludert, engstelig, angrepet, isolert, i undertall, at jeg ikke ble hørt, holdt på avstand, tildelt stereotype egenskaper, eller fryktet på grunn av kropsstørrelsen min.
- Jeg trenger aldri å snakke for kroppsaksept bevegelsen. Mine tanker om min egen kropp kan forbli mine egne uten noe behov for å alliere meg sosialpolitisk angående størrelse.
- Jeg kan være siker på at når jeg går til en time, eller på kino eller restaurat kommer jeg alltid til å finne et sted å sitte hvor jeg er realtivt komfortabel.
- Om jeg snakker om følelser av seksuell tiltrekning trenger jeg ikke å bekymre meg for at størrelsen på kroppen min gjør at folk føler seg kvalme eller støtt. Folk klarer å se meg for seg i seksuelle situasjoner.
- Folk kommer ikke til å spørre meg om hvorfor jeg ikke forandrer kroppsstørrelsen min.
- Maskuliniteten eller femininiteten min blir ikke utfordret på grunn av kroppsstørrelsen min.
- Jeg kan være sikker på at størrelsen min ikke kommer til å motarbeide meg om jeg trenger medisink eller rettslig hjelp.
- Jeg blir ikke identifisert ved kroppsstørrelsen min.
- Jeg kan bevege meg i det offentlige rom med partneren min uten at folk må titte en ekstra gang eller stirrer.
- Jeg kan gå i månedsvis uten å tenke på, eller bli snakket til om, kroppsstørrelsen min.
- Jeg blir ikke satt i bås på grunn av kroppsstørrelsen min.
- Jeg kommer aldri til å måtte sitte stille å høre på mens andre mennesker snakker om måtene de unngår å bli min størrelse på.
- Jeg trenger ikke å bekymre meg for at jeg ikke kommer til å bli ansatt i en jobb jeg er kvalifisert til på grunn av størrelsen på kroppen min.
Dagens Antrekk: Global oppvarming, du behandler meg så pent!
Jeg har gått igjennom dette om og om igjen i hodet mitt, har jeg lyst til å begynne med Dagens Antrekk, eller "Outfit Of The Day", innlegg? Gjør jeg meg ikke sårbar når jeg setter et ansikt til navnet? Jeg er ikke egentlig så veldig opptatt av klær, så hvorfor tror jeg at noen er interessert i hva jg kler meg i? Til slutt var det dette som avgjorde det for meg: Det er en grunn til at fete aktivister (Fat Activists) insisterer på at det er en radikal handlig å være feit ute i offentligheten. Feite mennesker blir kontinuerlig presset til å gjøre seg selv mindre synlige. Vi blir fortalt at det er ubehagelig å se på oss, og at om vi insisterer på å være medlemmer av verden utenfor ytterdøren vår, burde vi i hvert fall ha anstendighet nok til å kle oss i noe som gjør det enklere å overse oss. Jeg vil være med å kjempe mot dette! Og hvis det er sånn at jeg vil være med i kampen for økt synlighet for feite mennesker, må jeg jo være synlig (feit har jeg kontroll på). I tillegg til dette synes jeg bare ikke det er nok bilder av feite nordmenn og -kvinner der ute.
Jeg presenterer herved, mitt første antrekk for dagen:
Meg som viser frem dobbel, eh, tripplhaka, og vinker søtt/merkelig hallo. |
Later som om jeg soler meg, og prøver å ikke le av poseringen min. |
Myser mot fotografen min, som bestemte seg for at han var proff og tok bilder nedenifra. |
Bonus bilde! Modell posering! Alle bilder tatt av D. |
Det er et par grunner til at jeg elsker dette antrekket. For det første så elsker jeg mønsteret, fargene og den gjennomsiktige blondedetaljen til denne toppen! Så mye liker jeg den, at jeg kjøpte den til tross for at jeg vanligvis skyr disse toppene som henger rett ned fra puppene som om de skulle ha prøvd å selge meg den siste Fedon boka. Inne i hodet mitt var det alltid meningen at denne toppen skulle kombineres med disse fantastiske ASOS Curve jeggingsene fra i fjor. Noe som bringer meg til hovedgrunnen til at jeg elsker dette antrekket; det bryter så mange regler! Bortsett fra min egen regel om denne typen topper, bryter det "feite jenter burde ikke bruke topper uten ermer" regelen, "feite jenter burde aldri bruke j/leggings" regelen, og "jeggings er ikke bukser (spesielt ikke om det er feite jenter bruker dem)!" regelen. I'm a rebel, people! Men alvorlig talt, det er fantastisk for meg å tenke på at på denne tiden i fjor hadde det ikke engang slått meg å kombinere en ermeløs topp og jeggings på denne måten, og til tross for dette var dette antrekket ansvarlig for en god del sprading i dag.
Så her har du mitt aller første Dagens Antrekk. Hva syntes du?
Monday, May 16, 2011
OOTD: Climate change, you treat me so well!
I've gone over and over this; do I want to do Outfit Of The Day posts? Won't putting a picture to my name open me up to scary people? I'm not really that into clothes, so why would anyone care what I wear? In the end it comes down to this: There's a reason fat activists keep insisting it's a radical act just to be fat in public. Fat people are constantly pushed to make themselves less visible. We're told we're hard to look at, and if we insist on joining the world outside our front door, we should at least have the decency to wear something that will make it easier to not notice us. I want to fight against this! And, if I want to join the fight for fat visibility, I have to actually be visible (I've got fat down). In addition to this, I just don't think there are enough pictures of Norwegian fatties out there.
I present to you, my first OOTD:
Me, sporting the double, er, triple chin, and goofily/coyly waving hello. |
Pretending to be sunbathing, and trying not to laugh at my posing. |
Squinting at my photographer, who decided to go pro and take my picture from below. |
Bonus picture! Model pose! All photographs taken by D. |
Height: 5'6"
Weight: Ca 255lbs
Size: 16/18 top, 18/20 bottom
Age: 25
What I'm wearing:
Tuesday, May 10, 2011
Internet shopping
Da jeg var yngre, og fortsatt passet inn i størrelsene de fleste butikker selger, hadde jeg en dyp skepsis overfor netthandel (eller katalog handel, som jo var det vi holdt på med da). Det var vanskelig nok å finne underdeler som satt fint over sprettrumpa mi når jeg kunne prøve ting på, og de få gangene jeg eller Mamma handlet noe fra en katalog føltes det som om det i beste fall var 50/50 sjanse for at ting passet. Da jeg ble eldre og tyngre var jeg derfor helt overbevist om at netthandel ikke var noe for meg. Det var blitt rimelig mye vanskeligere å finne klær som passet fint i butikkene, så å kjøpe ting uten å ha prøvd dem på først hørtes ut som en skikkelig dårlig idé.
When I was younger, and still fit the sizes sold in most clothing stores, I felt deeply skeptical of online shopping (or catalogue shopping, which is what we actually did then). It was difficult enough finding bottoms that fit my bootylicious behind well when I could try stuff on, and the few times I or my mother bought something from a catalogue it felt like it was a 50/50 chance, at best, that things would fit well. So when I grew older and heavier I was completely convinced that online shopping wasn't for me. It had become markedly more difficult to find clothing that fit well in the stores; buying things without having tried them on first felt like a really bad idea.
Jeg husker ikke hva som foregikk oppe i hodet på meg den dagen jeg satte meg ned og gjorde et nettsøk etter klær i "plus sizes", men jeg husker sjokket jeg følte da jeg så hva som finnes der ute. Plutselig sto jeg overfor, noe som føltes som, et hav av muligheter! Vakre, kule, og edgy klær - i min størrelse! Jeg unner alle mine med-tjukkaser den lykken jeg følte, da det gikk opp for meg at jeg ikke lenger måtte ta til takke med den ene tingen butikken hadde som passet meg, og anledningen, som jeg ikke aktivt mislikte.
I don't recall what was going on in my head the day I sat down with my computer and did a seach for plus sized clothing, but I do remember the shock I felt when I saw what is out there. Suddenly I was standing in front of what felt like a sea of possibilities. Beautiful, trendy, and edgy clothing - in my size! The happiness I felt when I realized that I no longer would have to make due with the one thing the store carried that fit me, the occasion, and that I didn't actively dislike? I wish that feeling on all my fellow fatties!
Så dette innlegget er ment som både en inspirasjon, og en guide til de av dere som ikke har turt å ta steget. Inspirasjonen er i denne omgangen begrenset til de av dere som bruker kvinneklær, men tipsene gjelder alle. Først, inspirasjon:
So this post is meant as both an inspiration, and as a bit of a guide for those of you who have yet to take the plunge. The inspiration is limited to those of you who wear women's clothing this time, but the tips are for everyone. First, inspiration:
Så, tips:
Ekstra kostnader som legges til av det norske tollvesenet (betales når man henter pakker på posten):
Når varene tilsammen koster mindre enn 200NOK:
Ingen ekstra kostnader.
Når varene tilsammen koster mindre enn 1000NOK:
25% moms + Ca kr 150 i gebyr.
Når varene tilsammen koster 1000NOK eller mer:
25% moms + Ca kr 315 i gebyr.
Link til valutakalkulator.
Pengebesparingstips:
De fleste nettbutikker gir deg rabattkupong i gave i løpet av en dag eller to om du skriver deg på mailinglista deres.
Om du handler fra USA og fraktkostnaden blir på $40 eller mer, lønner det seg å bruke JetCarrier (eller et liknende fraktselskap). To tips her: 1) Du trenger ikke forsikringen de tilbyr deg. 2) Bruk flyfrakt.
Link til en side hvor du kan finne rabattkuponger til mange, mange nettbutikker.
Her deler medlemmene av LiveJournal samfunnet Fatshionista tips om salg og rabattkuponger (gå til den siste kommentar siden).
Now, some money saving tips:
Most online stores will gift you a coupon within a day or two, if you sign up for their newsletter.
Here is a link to a site with coupons for many, many stores.
Here the members of the LiveJournal community Fatshionista share tips on sales and coupons (go to the last comment page).