Showing posts with label When others say it better. Show all posts
Showing posts with label When others say it better. Show all posts

Saturday, May 21, 2011

Thin privilege checklist

 

  • I can be sure that people aren’t embarrassed to be seen with me because of the size of my body.
  • If I pick up a magazine or watch T.V. I will see bodies that look like mine that aren’t being lampooned, desexualized, or used to signify laziness, ignorance, or lack of self-control.
  • When I talk about the size of my body I can be certain that few other people will hope they are never the same size.
  • I do not have to be afraid that when I talk to my friends or family they will mention the size of my body in a critical manner, or suggest unsolicited diet products and exercise programs.
  • I will not be accused of being emotionally troubled or in psychological denial because of the size of my body.
  • I can go home from meetings, classes, and conversations and not feel excluded, fearful, attacked, isolated, outnumbered, unheard, held at a distance, stereotyped, or feared because of the size of my body.
  • I never have to speak for size acceptance as a movement. My thoughts about my body can be my own with no need for political alliance relative to size.
  • I can be sure that when I go to a class, or movie, or restaurant that I will find a place to sit in which I am relatively comfortable.
  • I don’t have to worry that if I am talking about feeling of sexual attraction people are repelled or disgusted by the size of my body. People can imagine me in sexual circumstances.
  • People won’t ask me why I don’t change the size of my body.
  • My masculinity or femininity will not be challenged because of the size of my body.
  • I can be sure that if I need medical or legal help my size will not work against me.
  • I am not identified by the size of my body.
  • I can walk in public with my significant other and not have people double take or stare.
  • I can go for months without thinking about or being spoken to about the size of my body.
  • I am not grouped because of the size of my body.
  • I will never have to sit quietly and listen while other people talk about the ways in which they avoid being my size.
  • I don’t have to worry that won’t be hired for a job that I can do because of the size of my body.




Privileier man nyter som ikke-feit person


  • Jeg kan være sikker på at folk ikke er flaue over å bli sett sammen med meg på grunn av størrelsen min.
  • Om jeg leser et blad eller ser på TV kommer jeg til å se kropper som ser ut som min, som ikke er gjort om til en spøk, fratatt seksualiteten, eller brukt som et tegn på latskap, uvitenhet, eller manglende selvkontroll.
  • Når jeg snakker om størrelsen på kroppen min kan jeg være sikker på at få andre mennesker håper de aldri blir like store.
  • Når jeg snakker med dem, trenger jeg ikke å være redd for at venner eller familie kommer til å nevne kroppsstørrelsen min på en kritisk måte, eller uoppfordret foreslå slankeprodukter og treningsprogrammer.
  • Jeg kommer ikke til å bli anklaget for å ha følelsesmessige problemer, eller å drive med psykologisk fornektelse på grunn av kroppsstørrelsen min.
  • Jeg kan gå hjem fra møter, skoletimer, og samtaler og ikke føle meg ekskludert, engstelig, angrepet, isolert, i undertall, at jeg ikke ble hørt, holdt på avstand, tildelt stereotype egenskaper, eller fryktet på grunn av kropsstørrelsen min.
  • Jeg trenger aldri å snakke for kroppsaksept bevegelsen. Mine tanker om min egen kropp kan forbli mine egne uten noe behov for å alliere meg sosialpolitisk angående størrelse.
  • Jeg kan være siker på at når jeg går til en time, eller på kino eller restaurat kommer jeg alltid til å finne et sted å sitte hvor jeg er realtivt komfortabel.
  • Om jeg snakker om følelser av seksuell tiltrekning trenger jeg ikke å bekymre meg for at størrelsen på kroppen min gjør at folk føler seg kvalme eller støtt. Folk klarer å se meg for seg i seksuelle situasjoner.
  • Folk kommer ikke til å spørre meg om hvorfor jeg ikke forandrer kroppsstørrelsen min.
  • Maskuliniteten eller femininiteten min blir ikke utfordret på grunn av kroppsstørrelsen min.
  • Jeg kan være sikker på at størrelsen min ikke kommer til å motarbeide meg om jeg trenger medisink eller rettslig hjelp.
  • Jeg blir ikke identifisert ved kroppsstørrelsen min.
  • Jeg kan bevege meg i det offentlige rom med partneren min uten at folk må titte en ekstra gang eller stirrer.
  • Jeg kan gå i månedsvis uten å tenke på, eller bli snakket til om, kroppsstørrelsen min.
  • Jeg blir ikke satt i bås på grunn av kroppsstørrelsen min.
  • Jeg kommer aldri til å måtte sitte stille å høre på mens andre mennesker snakker om måtene de unngår å bli min størrelse på.
  • Jeg trenger ikke å bekymre meg for at jeg ikke kommer til å bli ansatt i en jobb jeg er kvalifisert til på grunn av størrelsen på kroppen min.

Thursday, December 23, 2010

It's beginning to look a lot like Christmas ...

The holidays are upon us, and with them come the emotional minefields that make up the social gatherings of the season. We gather to celebrate with people we know anywhere from as well as anyone could possibly know anyone to not at all, all bringing with us our own baggage and the baggage that comes with the different relationships. The different expectations we feel weighing on us; the people we meet; the emphasis on food and drink; all these things can contribute to making the holidays a complicated, or even a downright bad, time. I am expecting to write a post on my own experiences during the holiday, wherein I will also invite you all to share your holiday experiences with me. For now, however, I direct your attention to Marianne Kirby and Lesley Kinzel's Fatcast episode named

Spending The Holidays With Your Family

It was made with Thanksgiving in mind, but since I don't celebrate Thanksgiving, and since I think it applies extremely well to other holidays as well, I am directing your attention to this most useful episode now.


Til mine norske lesere: I dette innlegget gjør jeg ikke egentlig noe annet enn å anbefale en podcast som er spilt inn på engelsk. Jeg regnet med at du ikke kommer til å høre på denne, om engelsken din ikke er slik at du kan lese dette innlegget på engelsk, og jeg har derfor ikke skrevet en norsk versjon.


ps. If you're alone this holiday season, and not because you want to be, please feel free to contact me through the email address mentioned in one of the boxes on the right. Any time is a good time to hear from any of my readers, but if I could not only hear from you, but help ease your burden, even just a little bit, I would feel privileged to hear from you! / Om du er alene under denne høytiden, uten at du ønsker være det, må du føle deg mer enn velkommen til å kontakte meg gjennom e-post adressen nevnt i en av boksene til høyre. Enhver tid er en god tid å høre fra hvilken som helst av leserne mine, men hvis jeg ikke bare fikk høre fra deg, men også kunne være til noen slags help, vil det føles som et privilegium å høre fra deg!

Monday, December 20, 2010

Sometimes others say it better

 
Dear friends, readers, and d-bags who end up reading this in the hope that I'll go on to abuse fat people. Obviously I'm having some sort of writer's block, or inspiration block, so in order to dig myself out of this little hole, I am giving you a transcript of my own making, of the speech so beautifully delivered by Paul Vogt in Grey's Anatomy's season 6 episode 12 titled 'I like You So Much Better When You're Naked'. All credit goes to Tony Phelan and Joan Rater.

"Dr. Altman, I'm big. Too big. I don't fit in airplane seats, and, as Jeff is always telling me, my feelings don't always fit the situation. If my food is overcooked in a restaurant, I get enraged. I want to kill the waiter. But I don't; I politely ask him to take my meal back, and bring it to me the way I asked for it. I spend my days making myself smaller, more acceptable, and that's okay. Because at night, when I go on stage, I get to experience the world the way I feel it, with indescribable rage, and unbearable sadness, and huge passion. At night on stage I get to kill the waiter, and dance on his grave. And if I can't do that, if all I have left is a life of making myself smaller, then I don't want to live. I don't. He turns to his significant other. And, believe me honey, you don't want me to live."