The Random Edition: Celebrate Diversity

NSFW // Bør kanskje ikke åpnes på jobb.

etsy

Etsy is a wonderful and confusing place, filled with treasures and absolute junk. I am by no means the most experienced etsy traveler out there, but as the time has passed I have gathered a few reasources I thought I'd share. If you have any tips to share yourself, please do so in the comments!
All these shops have clothing available in plus sizes, or a custom option:

Etsy er et vidunderlig og forvirrende sted, fylt med både skatter og skrot. Jeg er på ingen måte den mest erfarne reisende i etsy der ute, men ettersom tiden har gått har jeg samlet meg noen ressurser som jeg tenkte jeg skulle dele med dere. Hvis du har noen tips du kunne tenke deg å dele, gjør det gjerne i kommentarene.
Alle disse butikkene har klær som er tilgjengelige i store størrelser, eller gir deg muligheten til å få dem sydd til dine mål:

Damsel in this Dress - Where I like to go and drool over all the pretty things I'm not buying. // Siden jeg liker å besøke for å sikle på alle de pene tigene jeg ikke kommer til å kjøpe.

By Ro! Designs - Plus size swimwear! // Badetøy i store størrelser!

 Hissyfit - Like their tagline says, "'cus it's not your body, it's your clothes that suck". // Som mottoet deres sier: "'cus it's not your body, it's your clothes that suck".

 jibri - Just in case you haven't already heard of them ... // Bare i tilfelle du ikke allerede har hørt om dem...

Love To Love You - I first heard about this shop through the lovely Lilli's blog, Frocks & Frou Frou. // Jeg hørte først om denne butikken gjennom Frocks & Frou Frou, bloggen til den vakre Lilli.

Gloomth - "Modern mourning attire and romantic frills for decadent souls"

Glamarita - Incredibly innovative, usually with incredibly beautiful results. // Utrolig kreativt, som regel med et utrolig vakkert resultat.

such moonshiners - Vintage clothes in larger sizes, with occasional smaller items available. // Vintage klær i større størrelser, med noen mindre størrelser sporadisk tilgjengelig.

Last, but not least: // Sist, men ikke minst:

skindura - I haven't tried their Secret Shield Anti Chafing Stick myself, but several people around the Fatosphere swear by this product as a chub rub cure. // Jeg har ikke selv prøvd deres "Secret Shield Anti Chafing Stick", men flere mennesker rundt omkring i fett-o-sfæren sverger til den som en kur mot smertefull lårgnissing.

I want you to love your body.

A lot of the time, when I climb atop my Fat Acceptance soapbox, I feel like people give me the side-eye. They wonder, "Why is she telling me this? Is she only saying this because she wants an excuse not to diet? What does she want from me?" The answer is: I want you to love your body. I want you to know that there is nothing wrong with you.
Now, you may have really poor eyesight, or be deaf in one ear, or need a wheelchair to get from one room to the other. Some of you will see it as flaws, and some of you will not. But no matter how much fat your body consists of, your fat does not make your body wrong. Just as there is no right body, there is no wrong body. Diets don't work, so the size your body is right now, is exactly the size it is supposed to be.
Knowing this, you have two choices: You can choose to spend the rest of your life fighting your body, despising it for not complying with your wish to be smaller, and still almost certainly either grow larger or remain the size you are now. Your other choice is to stop fighting, and to start loving yourself. You can say FU to society when it tells you your thighs are too large, or your wobbly bits are disgusting, and you can take the "if you can't fight 'em - join 'em" approach. You can look around, and see the beauty in yourself and others, in stead of seeing the imperfections according to whomever taught you what is acceptable and what isn't.
That is what I want from you, and for you. I want you to love your body. I want you to feel comfortable in swimwear at the beach, and in formalwear at a ball, and in workout clothes at the gym. I want you to be comfortable with yourself naked, and maybe even be comfortable naked with someone else. I want you to feel good about your body, because when you feel bad about it, it can be so much harder to take good care of it. I want you to pick clothes because you like them, and not because they hide whatever feature you've been told is too large or strange. I want you to love your body, because then you'll feel how amazing going swimming, dancing, or skiing can feel, in stead of how bad it feels to be ashamed of how you look doing these things. And I want you to love your body for the things it can do for you, for the wonderful places and people it's brought you to.

So tell me, how do you feel about your body today?

___________________________________________________________________________


Ofte, når jeg klatrer opp på Kroppsaksept såpekassa mi, føler jeg at folk ser skrått på meg. De undres: "Hvorfor forteller hun meg dette? Sier hun dette kun fordi hun ønsker seg en unnskyldning til ikke å slanke seg? Hva er det hun vil meg?" Svaret er enkelt: Jeg vil at du skal elske kroppe din. Jeg vil at du skal vite at det ikke er noe galt med deg.
Det kan hende at du har skikkelig dårlig syn, eller er døv på et øre, eller trenger rullestol for å komme deg fra et rom til et annet. Noen av dere vil se disse tingene som feil, andre ikke. Men uansett hvor mye fett kroppen din består av, gjør ikke fettet ditt kroppen din feil. Akkurat som det ikke finnes en riktig kropp, finnes det ikke en feil kropp. Slankekurer funker ikke, så strørrelsen kroppen din er akkurat nå, er akkurat den størrelsen den er ment å være.
Når du vet dette, har du to valg: Du kan velge å bruke resten av livet ditt på å slåss mot kroppen din, avsky den for at den ikke føyer seg etter ditt ønske om å være mindre, og allikevel nesten helt sikkert enten bli større eller forbli den størrelsen du er nå. Det andre valget ditt er å slutte å slåss, og å begynne å elske deg selv. Du kan gi samfunnet finger'n når det forteller deg at lårene dine er for store, eller at delene dine som disser er ekle, og du kan kan gå "hvis du ikke kan bekjempe dem - slutt deg til dem" veien. Du kan se deg rundt og se det vakre i deg selv og andre, i stedet for å se skavankene ifølge hvem det enn var som lærte deg hva som er akseptabelt og hva som ikke er det.
Det er det jeg vil deg, og det er det jeg ønsker for deg. Jeg vil at du skal elske kroppen din. Jeg vil at du skal føle deg komfortabel i badetøy på stranda, og i kveldsantrekk på ball, og i treningsklær på treningsstudioet. Jeg vil at du skal være komfortabel med deg selv naken, og kanskje til og med komfortabel naken med andre. Jeg vil at du skal trives med kroppen din, fordi når du ikke trives med kroppen din kan det være så mye vanskeligere å ta godt vare på den. Jeg vil at du skal velge klær fordi du liker dem, og ikke fordi de skjuler trekket du har blitt fortalt er for stort eller rart. Jeg vil at du skal elske kroppen din, fordi da vil du føle hvor utrolig deilig svømming, dansing og skigåing kan føles, i stedet for hvor fælt det kan føles å skamme seg over hvordan man ser ut når man gjør disse tingene. Og jeg vil at du skal elske kroppen din for tingene den kan gjøre for deg, for de fantastiske stedene og menneskene den har brakt deg til.

Så fortell meg, hvordan har du det med kroppen din i dag?

Et annerledes Norge

Kommentar fra forfatteren: Dette innlegget ble skrevet den 29. juli, men har av forskjellige grunner ikke blitt publisert før nå.

Note from the author: This post was written on 29 July, but has, for various reasons, not been published before now.

Et annerledes Norge.


Jeg har ikke skrevet her på en liten stund, og jeg føler det som umulig å komme tilbake hit uten å nevne tragedien vi har vært igjennom her i landet. Den 22. juli 2011 satte Anders Behring Breivik av en bombe i Oslo sentrum. Han fulgte opp denne sjokkerende handlingen ved å reise til Utøya og myrde 69 mennesker, de fleste av dem ungdommer. Mens jeg sitter og skriver dette, er ondskapen og hatet bak en slik handling umulig for meg å fatte. Med disse handlingene har Behring Breivik stått for det første voldelige angrepet på landet vårt på norsk jord siden andre verdenskrig. Det virker i dag åpenbart for meg at det som skjedde den fredagen har endret landet mitt for alltid. Forhåpentligvis har det, og vil det, endre seg til det bedre.

Uten at jeg har noen illusjoner om at mine tanker rundt dette er spesielt relevante eller interessante for andre enn meg selv, ønsker jeg å dele noe jeg tar med meg fra denne hendelsen. Hat er en farlig og skrekkinngytende følelse. Et hvilket som helst blikk kastet på menneskehetens historie, vil vise oss både at hat er en følelse vi mennesker nok alltid har følt, og at denne følelsen kan ha mer grufulle konsekvenser enn noe noen av oss kunne ha forestilt oss.
Anders Behring Breivik's intense hat av Arbeiderpartiet er i dag alt for tydelig. Å hate Anders Behring Breivik for det han har gjort er ikke unaturlig, og jeg har ikke noe ønske om å fortelle noen at de ikke skal føle det de føler. Allikevel bekymrer det meg at det er Facebook grupper dedikert til hatet av denne personen. Å oppmuntre hverandre i en slik følelse, og å skape grobunn for mer hat enn det som allerede eksisterer, kan ikke være en god ting. Å bli hatet kan selvfølelig være fælt, men å føle hat er ikke en positiv opplevelse det heller. Tanken på hvordan det norske samfunnet som jeg er en del av, ville sett ut i dag om dette angrepet hadde blitt utført av Al-Qaida eller en annen liknende isalm-basert terrororganisasjon gir meg frysninger på ryggen.
Anders Behring Breivik ser mennesker med kulturer som er fremmede for han og hater dem, han ser mennesker som aktivt arbeider imot hans uttalte politiske mål og hater dem. Anders Behring Breivik ser mennesker som hater vår vestlige kultur, og føler at hans hat er rettferdiggjort.

Røyken har lagt seg etter angrepet på landet vårt, på byen vår, og på verdiene både døde og levende har satt så høyt, og jeg sitter igjen med et inderlig ønske: La det endrede Norge være et land med mer kjærlighet, mer forståelse og mer åpenhet, og et land med mindre frykt, mindre eksklusjon, og, fremfor alt, med mindre hat.


___________________________________________________________________________



An Altered Norway


I haven't written on here for a little while, and it feels impossible to return without mentioning the tragedy this country has suffered through. 22 July 2011 Anders Behring Breivik detonated a bomb in downtown Oslo. He followed this shocking act by traveling to Utøya and murdering 69 people, most of them youths. Sitting here writing this, the evil and hatred behind acts like these seem impossible for me to understand. With these acts Behring Breivik have committed the first violent attack on our country on Norwegian soil since WWII. Today, it is obvious to me that what happened that Friday has changed my country forever.

Without any illusions that my thoughts on this subject are particularly relevant or interesting to anyone other than myself, I wish to share something I bring with me from this event. Hatred is a dangerous and terrifying emotion. Any glance at all on the history of humantiy will show us that hatred is a feeling we humans have probably always felt, it will also show us that this feeling can have consequences more horrific than any of us could have imagined.
The intense hatred of Anders Behring Breivik towards the Labor Party is all too clear today. Hating Anders Behring Breivik for what he's done is not unnatural, and I harbor no wish to tell anyone not to feel what they're feeling. Still it worries me that there are Facebook Groups dedicated to the hatred of this person. Encouraging eachother in such a feeling, and creating an environment that fosters further growth of this feeling, cannot be a good thing. Being hated, is, of course, usually aweful, but feeling hatred is no positive experience either. The thought of how the Norwegian society which I am a part of would look like today if this attack had been the work of Al-Qaeda or another similar Islam-based terror organization quite frankly gives me chills.
Anders Behring Breivik sees people of different cultures and hates them, he sees people who are actively working against his political goals and hates them. Anders Behring Breivik sees people who hate our Western society, and feels that his hatred is justified.

The smoke has settled after the attack on our country; on our city;, and on the values the dead and the living alike have cared so much about, and I am left with a fervent wish: Let the altered Norway be a country of more love, more understanding, and more openness, and a country of less fear, less exclusion, and, above all, of less hatred.

Diets don't work

Diets don't work. A controversial statement if ever I wrote one. Yet, as one of the backbones of Fat/Size Acceptance, it is touted all over the Fatosphere. And just to be clear, we're not just talking about Atkins, or a cabbage diet, or stuff like that. No, we mean all diets, including 'lifestyle changes'. There is a small exception of 10-20 pounds that one can lose and probably not gain it back, but that's it. Around the Fatosphere the most quoted numbers I see, is 95-98% of all dieters gain the weight back within five years. Personally, I like to err on the conservative side, and usually say 95%. So I thought I'd ... well, back that s**t up. I've tried to use sources that neither encourage weight loss, nor Fat Acceptance.

Diets
Don't
Work*

As Rachel of The-F-Word.org puts it:

"Trust me. If some virtuoso discovers that enchanted unicorn horn dust will magically whittle our waistlines, he/she would be hailed as a global fat-fighting hero, invited to the White House for a few cold ones (all lite, of course), awarded the Nobel Prize amidst international fanfare and be secretly masturbated to by MeMe Roth. Insurance companies everywhere would cover these miracle pills in full without reserve; they’d be added to the water supply with fluoride and the government would pass them out like candy. But as the old adage cautions us, if it’s too good to be true — and it’s peddled by spam-mongers — it probably is."

We're so indoctrinated to believe we can change our weight if only we do the right things, that something like this can be very diffiult to take in. I didn't believe it. Sure, I read it, and I didn't exactly think these people were lying to me, it was just such a foreign concept to me that my brain sort of rejected it. Until I read Health At Every Size by Linda Bacon, PhD. This is The Book, people. The book that explains weight gain and loss; the book that encourages you to develop a healthy relationship with your body, food, and movement. No matter what size you are.

I'll end this post how I opened it, by telling you this: Diets don't work.


*Do a word search (Ctrl+f) for 'Effectiveness of Obesity Treatment'.
___________________________________________________________________________


Slankekurer funker ikke. En kontroversiell uttallelse om jeg noen gang har skrevet en. Allikevel, som en av grunnstenene i kroppsaksept, blir det gjentatt og gjentatt utover hele fett-o-sfæren. Og bare så det er klart, vi snakker ikke bare om Fedon, eller kåldietten, eller andre av den typen dietter. Nei, vi mener alle slankekurer, inkludert "livsstilsendringer"'. Det er et lite unntak på 4,5-9kg som man kan gå ned og mest sannsynlig ikke gå opp igjen, men det er det. De numrene jeg ser mest sitert rundt omkring i fett-o-særen, er 95-98% av alle slankere har gått opp like mange kilo som de gikk ned etter fem år. Personlig liker jeg å være litt konservativ, og sier som regel 95%. Så jeg tenkte jeg skulle backe opp uttalelsene mine med fakta. Jeg har prøvd å bruke kilder som ikke oppmuntrer til hverken vekttap, eller kroppsakept.

Slankekurer
Funker
Ikke*

Som Rachel av The-F-Word.org uttrykker det:

"Tro meg. Om et eller annet geni oppdager at fortryllet støv fra enhjørning horn på magisk vis kutter ned midjemålene våre, vil han/hun bli hyllet som en global fett-kjempende helt, bli invitert på et par øl (light selvfølgelig) i det Hvite Hus, bli tildelt en Nobelpris blant internasjonal fanfare, og i hemmelighet bli masturbert til av MeMe Roth. Overalt vil forsikringsselskaper dekke disse mirakel pillene uten egenandel, de hadde blitt tilført vannlagrene sammen med fluor, og myndighetene hadde delt dem ut som godteri. Men som det gamle ordtaket advarer oss; om det virker for godt til å være sant - og det pushes av junkmail salgsfolk - er det mest sannsynlig det."

Vi er så indoktrinert til å tro at vi kan forandre på vekta vår om vi bare gjør de riktige tingene, at informasjon som dette kan være vanskelig å ta til seg. Jeg trodde ikke på det. Joda, jeg leste det, og jeg trodde jo ikke akkurat at disse menneskene løy til meg, det var bare det at det var et så utrolig fremmed konsept for meg at hjernen min på en måte avviste det. Til jeg leste "Health At Every Size" av Linda Bacon, PhD (jeg vet, bacon, hvor morsomt er det?) Dette er Boka med stor B, folkens. Boka som forklarer vektøkning og -tap, boka som oppmuntrer deg til å utvikle et sunt forhold til din egen kropp, og til mat og bevegelse. Uansett hvilken størrelse du er.

Jeg avslutter dette innlegget som jeg startet det, med å fortelle deg dette: Slankekurer funker ikke.


*Gjør et ord søk (Ctrl+f eller Ctrl+b) etter "Effectiveness of Obesity Treatment".

What happened while I wore a green skirt

I want to tell you a little story about something that happened to me while I was wearing the outfit displayed below. I don't know if it was the fatness, or the really green skirt, or the really red hair that did it, but on that day I was very visible. Here in Norway it is considered impolite to stare at someone, or even to look for more than a couple of seconds, which makes it that much more of a big deal when you do get stared at. Now, part of why I dress the way I do is because I want to stand out, but because of this norm I am still not used to actually being stared at.

Jeg vil fortelle deg en liten historie om noe som hendte meg da jeg hadde på meg antrekket som er vist under. Jeg vet ikke om det var feitheten, eller det veldig grønne skjørtet, eller det veldig røde håret, men den dagen var jeg veldig synlig. Deler av grunnen til at jeg kler meg som jeg gjør er at jeg ønsker å skille meg ut, men selv om jeg er vant med at folk ser er jeg allikevel ikke vant til ordentlig stirring.

I was sitting on the tram on my way to my parents' house, and pretty much as soon as I stepped off in downtown Oslo I knew it was going to be a high visibility day. I walked into the nearby train station, and as I was walking along one of the platforms I saw two boys of around 14-15 sitting on a bench up ahead. If there is any one group that is collectiviely known for making fat girls and women (and fat people of other genders?) feel bad about themselves it is teenage boys, so when they caught sight of me in a very obvious way I wasn't really surprised. As I walked past them one of the boys nudged the other, and said, "Look at that ...". Here I should explain that 'that' or 'det' in Norwegian does not refer to people (unless you're calling a person 'it'), but apart from that, since I didn't hear the end of the sentence, I don't know what it was he wanted his friend to see. At any rate, in a country where staring is considered impolite, I'm sure you realize that commenting on someone's appearance loudly enough for them to hear it, is very uncommon.
Passing a small group of people that had been obstructing my view, I suddenly realized that these boys were not alone, as what looked like half their junior high class was just ahead of me. Walking past these 'youngsters' the staring was pretty obvious. I walked a little further down the platform to an empty bench, sat down and contemplated my feelings. I wasn't feeling all that good to be honest with you. For a moment the joy of dressing in clothes I like and feel good in, without any thought to what others might think when they see me, just didn't seem worth it. Then I glanced back the way I'd come, and saw a fellow fatty standing on the platform. She was probably around 20, and wearing a cute outfit. This may have been the most confident young woman in the world, but she did not look it. In fact, from my limited perspective, she seemed to radiate insecurity. And then I thought, "Well, at least I passed those kids first." And then ... all the bad feelings went away. Because maybe, by the time she passed by, they had gotten it out of their system, and I would much rather they stared and talked about me, than someone who didn't seem all that confident to begin with. This is part of what I'm trying to do after all, normalizing fat bodies so that maybe one day a fat person won't be something to be stared at, but a person like anyone else.

Jeg satt på trikken på vei hjem til foreldrene mine, og nesten med en gang jeg gikk av på holdeplassen ved Oslo S visste jeg at det kom til å være en høy synlighetsdag. Jeg gikk inn på togstasjonen, og mens jeg gikk langs en av platformene så jeg to gutter på rundt 14-15 som satt på en benk litt foran meg. Om det finnes en gruppe som kollektivt er kjent for å få feite jenter og kvinner (og feite folk av andre kjønn?) til ikke å ha det godt med seg selv er det tenåringsgutter, så da de fikk øye på meg på en veldig åpenbar måte var jeg ikke akkurat overrasket. I det jeg går forbi dem dytter den ene gutten borti den andre, og sier: "Se på det..." Jeg hørte ikke slutten på setningen, så jeg vet ikke hva det var han ville kompisen skulle se, men bare det at han kommenterte høyt nok til at jeg kunne høre det er en spesiell opplevlse for meg.
Jeg gikk videre, og idet jeg, en meter eller to lenger fremme, passerte en liten gruppe mennesker som hadde blokkert utsynet mitt, gikk det opp for meg at disse gutta ikke var alene, nei det så faktisk ut til at halve ungdomsskole klassen deres satt bare noen meter foran meg. Da jeg gikk forbi disse ungdommene var stirringen ganske åpenbar. Jeg gikk litt videre ned platformen til en ledig benk, satte meg ned, og tenkte over følelsene mine. For å være ærlig følte jeg meg ikke så spesielt bra. I det øyeblikket føltes ikke egentlig gleden ved å kle meg i klær jeg liker og føler meg bra i, uten tanke for hva andre kan kommer til å tenke når de ser meg, verdt det. Men så kastet jeg et blikk tilbake den veien jeg hadde kommet, og så en med-tjukkas på platformen. Hun var rundt 20, og kledd i et søtt antrekk. Nå er det mulig at denne unge kvinnen har bøttevis med selvtillit, men det var ikke sånn hun så ut. Fra mitt begrensede perspektiv, så hun ut til å utstråle usikkerhet. Og så tenkte jeg: "Vel, jeg passerte ihvertfall de ungdommene først." Og så... ble alle de negative følelsene borte. Fordi det kan hende at de hadde fått det verste ut av systemet før hun gikk forbi dem, og jeg vil mye heller at de stirret og snakket om meg, enn noen som ikke virket som hun hadde noe særlig selvtillit i første omgang. Dette er jo tross alt en del av det jeg jobber for, å normalisere feite kropper, slik at en dag en dag en feit person ikke vil være noe å stirre på, men en person som alle andre.

So this is Auntie Veronica's tip of the day, kids: If you're having a bad day, and the temptation to stop living FA and just blend in is tearing at you, remember that you're not just doing it for yourself, and maybe then you'll find the strength to carry on.

Så dette er dagens tips fra Tante Veronica: Om du har en dårlig dag, og fristelsen til å slutte å leve kroppsaksepterende og bare skli inn i mengden sliter i deg, husk at du ikke bare gjør det for deg selv, og kanskje du da vil finne styrken til å fortsette å kjempe.

OOTD: Green-eyed gypsy girl

Thanks to my parents for taking the pictures, and for putting up with me blaming them for my unphotogenic-ness!
Takk til foreldrene mine for at de tok bildene, og for at de holdt ut med meg da jeg ga dem skylda for min ufotogenhet!

Outfit details:

 Cropped jeans jacket: Zizzi EU46/48

White tank top: evans UK18

Belt: Zizzi

Wedges: Økonomisko

'fat' necklace: definatalie

Glasses: Oliver Peoples via Ses Optikk

Skirt: Bought from the lovely dearrose via a Fatshionista! sales post

Antrekket består av:

Olajake: Zizzi EU46/48

Hvit topp: evans UK18

Belte: Zizzi

Kilehæler: Økonomisko

"fat" kjede: definatalie

Briller: Oliver Peoples via Ses Optikk

Skjørt: Kjøpt fra den kjempesøte dearrose via en Fatshionista! sales post

Bonus picture! Because apparently this is what I do when a camera is pointed at me.
Bonus bilde! Fordi dette tydeligvis er det jeg gjør når noen peker på meg med et kamera.

Thin privilege checklist

 

• I can be sure that people aren’t embarrassed to be seen with me because of the size of my body.
• If I pick up a magazine or watch T.V. I will see bodies that look like mine that aren’t being lampooned, desexualized, or used to signify laziness, ignorance, or lack of self-control.
• When I talk about the size of my body I can be certain that few other people will hope they are never the same size.
• I do not have to be afraid that when I talk to my friends or family they will mention the size of my body in a critical manner, or suggest unsolicited diet products and exercise programs.
• I will not be accused of being emotionally troubled or in psychological denial because of the size of my body.
• I can go home from meetings, classes, and conversations and not feel excluded, fearful, attacked, isolated, outnumbered, unheard, held at a distance, stereotyped, or feared because of the size of my body.
• I never have to speak for size acceptance as a movement. My thoughts about my body can be my own with no need for political alliance relative to size.
• I can be sure that when I go to a class, or movie, or restaurant that I will find a place to sit in which I am relatively comfortable.
• I don’t have to worry that if I am talking about feeling of sexual attraction people are repelled or disgusted by the size of my body. People can imagine me in sexual circumstances.
• People won’t ask me why I don’t change the size of my body.
• My masculinity or femininity will not be challenged because of the size of my body.
• I can be sure that if I need medical or legal help my size will not work against me.
• I am not identified by the size of my body.
• I can walk in public with my significant other and not have people double take or stare.
• I can go for months without thinking about or being spoken to about the size of my body.
• I am not grouped because of the size of my body.
• I will never have to sit quietly and listen while other people talk about the ways in which they avoid being my size.
• I don’t have to worry that won’t be hired for a job that I can do because of the size of my body.

Source: fatshadow.com

Privileier man nyter som ikke-feit person

• Jeg kan være sikker på at folk ikke er flaue over å bli sett sammen med meg på grunn av størrelsen min.
• Om jeg leser et blad eller ser på TV kommer jeg til å se kropper som ser ut som min, som ikke er gjort om til en spøk, fratatt seksualiteten, eller brukt som et tegn på latskap, uvitenhet, eller manglende selvkontroll.
• Når jeg snakker om størrelsen på kroppen min kan jeg være sikker på at få andre mennesker håper de aldri blir like store.
• Når jeg snakker med dem, trenger jeg ikke å være redd for at venner eller familie kommer til å nevne kroppsstørrelsen min på en kritisk måte, eller uoppfordret foreslå slankeprodukter og treningsprogrammer.
• Jeg kommer ikke til å bli anklaget for å ha følelsesmessige problemer, eller å drive med psykologisk fornektelse på grunn av kroppsstørrelsen min.
• Jeg kan gå hjem fra møter, skoletimer, og samtaler og ikke føle meg ekskludert, engstelig, angrepet, isolert, i undertall, at jeg ikke ble hørt, holdt på avstand, tildelt stereotype egenskaper, eller fryktet på grunn av kropsstørrelsen min.
• Jeg trenger aldri å snakke for kroppsaksept bevegelsen. Mine tanker om min egen kropp kan forbli mine egne uten noe behov for å alliere meg sosialpolitisk angående størrelse.
• Jeg kan være siker på at når jeg går til en time, eller på kino eller restaurat kommer jeg alltid til å finne et sted å sitte hvor jeg er realtivt komfortabel.
• Om jeg snakker om følelser av seksuell tiltrekning trenger jeg ikke å bekymre meg for at størrelsen på kroppen min gjør at folk føler seg kvalme eller støtt. Folk klarer å se meg for seg i seksuelle situasjoner.
• Folk kommer ikke til å spørre meg om hvorfor jeg ikke forandrer kroppsstørrelsen min.
• Maskuliniteten eller femininiteten min blir ikke utfordret på grunn av kroppsstørrelsen min.
• Jeg kan være sikker på at størrelsen min ikke kommer til å motarbeide meg om jeg trenger medisink eller rettslig hjelp.
• Jeg blir ikke identifisert ved kroppsstørrelsen min.
• Jeg kan bevege meg i det offentlige rom med partneren min uten at folk må titte en ekstra gang eller stirrer.
• Jeg kan gå i månedsvis uten å tenke på, eller bli snakket til om, kroppsstørrelsen min.
• Jeg blir ikke satt i bås på grunn av kroppsstørrelsen min.
• Jeg kommer aldri til å måtte sitte stille å høre på mens andre mennesker snakker om måtene de unngår å bli min størrelse på.
• Jeg trenger ikke å bekymre meg for at jeg ikke kommer til å bli ansatt i en jobb jeg er kvalifisert til på grunn av størrelsen på kroppen min.

Kilde: fatshadow.com

Dagens Antrekk: Global oppvarming, du behandler meg så pent!

Jeg har gått igjennom dette om og om igjen i hodet mitt, har jeg lyst til å begynne med Dagens Antrekk, eller "Outfit Of The Day", innlegg? Gjør jeg meg ikke sårbar når jeg setter et ansikt til navnet? Jeg er ikke egentlig så veldig opptatt av klær, så hvorfor tror jeg at noen er interessert i hva jg kler meg i? Til slutt var det dette som avgjorde det for meg: Det er en grunn til at fete aktivister (Fat Activists) insisterer på at det er en radikal handlig å være feit ute i offentligheten. Feite mennesker blir kontinuerlig presset til å gjøre seg selv mindre synlige. Vi blir fortalt at det er ubehagelig å se på oss, og at om vi insisterer på å være medlemmer av verden utenfor ytterdøren vår, burde vi i hvert fall ha anstendighet nok til å kle oss i noe som gjør det enklere å overse oss. Jeg vil være med å kjempe mot dette! Og hvis det er sånn at jeg vil være med i kampen for økt synlighet for feite mennesker, må jeg jo være synlig (feit har jeg kontroll på). I tillegg til dette synes jeg bare ikke det er nok bilder av feite nordmenn og -kvinner der ute.

Jeg presenterer herved, mitt første antrekk for dagen:

Meg som viser frem dobbel, eh, tripplhaka, og vinker søtt/merkelig hallo.

Later som om jeg soler meg, og prøver å ikke le av poseringen min.

Myser mot fotografen min, som bestemte seg for at han var proff og tok bilder nedenifra.

Bonus bilde! Modell posering!
Alle bilder tatt av D.

Om meg:

Høyde: 168

Tyngde: Ca 114kg

Størrelse: 46/48 oppe, 48/50 nede

Alder: 25

Antrekket består av:

Topp: Forever21+

Jeggings: ASOS Curve

Solbriller: RayBan

Kilehæler: Økonomisko

Stroppeløs BH (som gnager): Bravissimo

Det er et par grunner til at jeg elsker dette antrekket. For det første så elsker jeg mønsteret, fargene og den gjennomsiktige blondedetaljen til denne toppen! Så mye liker jeg den, at jeg kjøpte den til tross for at jeg vanligvis skyr disse toppene som henger rett ned fra puppene som om de skulle ha prøvd å selge meg den siste Fedon boka. Inne i hodet mitt var det alltid meningen at denne toppen skulle kombineres med disse fantastiske ASOS Curve jeggingsene fra i fjor. Noe som bringer meg til hovedgrunnen til at jeg elsker dette antrekket; det bryter så mange regler! Bortsett fra min egen regel om denne typen topper, bryter det "feite jenter burde ikke bruke topper uten ermer" regelen, "feite jenter burde aldri bruke j/leggings" regelen, og "jeggings er ikke bukser (spesielt ikke om det er feite jenter bruker dem)!" regelen. I'm a rebel, people! Men alvorlig talt, det er fantastisk for meg å tenke på at på denne tiden i fjor hadde det ikke engang slått meg å kombinere en ermeløs topp og jeggings på denne måten, og til tross for dette var dette antrekket ansvarlig for en god del sprading i dag.

Så her har du mitt aller første Dagens Antrekk. Hva syntes du?

OOTD: Climate change, you treat me so well!

I've gone over and over this; do I want to do Outfit Of The Day posts? Won't putting a picture to my name open me up to scary people? I'm not really that into clothes, so why would anyone care what I wear? In the end it comes down to this: There's a reason fat activists keep insisting it's a radical act just to be fat in public. Fat people are constantly pushed to make themselves less visible. We're told we're hard to look at, and if we insist on joining the world outside our front door, we should at least have the decency to wear something that will make it easier to not notice us. I want to fight against this! And, if I want to join the fight for fat visibility, I have to actually be visible (I've got fat down). In addition to this, I just don't think there are enough pictures of Norwegian fatties out there.

I present to you, my first OOTD:

Me, sporting the double, er, triple chin, and goofily/coyly waving hello.

Pretending to be sunbathing, and trying not to laugh at my posing.

Squinting at my photographer, who decided to go pro and take my picture from below.

Bonus picture! Model pose!
All photographs taken by D.

Om meg:
Height: 5'6"
Weight: Ca 255lbs
Size: 16/18 top, 18/20 bottom
Age: 25



What I'm wearing:

Top: Forever21+

Jeggings: Asos Curve

Sunglasses: RayBan

Wedge heels: Økonomisko

Strapless bra (that pinches): Bravissimo

There's a couple of reasons why I love this outfit. Firstly, I love the pattern, colors, and lace yoke on this top! So much, that I bought it despite the fact that I usually avoid trapeze tops like they're trying to sell me the latest fad diet book. And this top, in my mind, was meant to be paired with these amazing Asos Curve jeggings from last season. Which brings me to the main reason why I love this outift; it breaks so many rules! Apart from my own no trapeze tops rule, it breaks the 'fat girls shouldn't wear sleeveless tops' rule; the 'fat girls shouldn't wear j/leggings' rule; and the 'jeggings aren't pants (especially not on fat girls)!' rule. I'm a rebel, people! Seriously though, it's amazing to me to think that, this time last year, combining a sleeveless top and jeggings in an outfit like this wouldn't even have crossed my mind, and despite of this, today this outfit had me walking around just strutting my stuff.

So, that was my first OOTD. What did you think?

Internet shopping

Da jeg var yngre, og fortsatt passet inn i størrelsene de fleste butikker selger, hadde jeg en dyp skepsis overfor netthandel (eller katalog handel, som jo var det vi holdt på med da). Det var vanskelig nok å finne underdeler som satt fint over sprettrumpa mi når jeg kunne prøve ting på, og de få gangene jeg eller Mamma handlet noe fra en katalog føltes det som om det i beste fall var 50/50 sjanse for at ting passet. Da jeg ble eldre og tyngre var jeg derfor helt overbevist om at netthandel ikke var noe for meg. Det var blitt rimelig mye vanskeligere å finne klær som passet fint i butikkene, så å kjøpe ting uten å ha prøvd dem på først hørtes ut som en skikkelig dårlig idé.

When I was younger, and still fit the sizes sold in most clothing stores, I felt deeply skeptical of online shopping (or catalogue shopping, which is what we actually did then). It was difficult enough finding bottoms that fit my bootylicious behind well when I could try stuff on, and the few times I or my mother bought something from a catalogue it felt like it was a 50/50 chance, at best, that things would fit well. So when I grew older and heavier I was completely convinced that online shopping wasn't for me. It had become markedly more difficult to find clothing that fit well in the stores; buying things without having tried them on first felt like a really bad idea.

Jeg husker ikke hva som foregikk oppe i hodet på meg den dagen jeg satte meg ned og gjorde et nettsøk etter klær i "plus sizes", men jeg husker sjokket jeg følte da jeg så hva som finnes der ute. Plutselig sto jeg overfor, noe som føltes som, et hav av muligheter! Vakre, kule, og edgy klær - i min størrelse! Jeg unner alle mine med-tjukkaser den lykken jeg følte, da det gikk opp for meg at jeg ikke lenger måtte ta til takke med den ene tingen butikken hadde som passet meg, og anledningen, som jeg ikke aktivt mislikte.

I don't recall what was going on in my head the day I sat down with my computer and did a seach for plus sized clothing, but I do remember the shock I felt when I saw what is out there. Suddenly I was standing in front of what felt like a sea of possibilities. Beautiful, trendy, and edgy clothing - in my size! The happiness I felt when I realized that I no longer would have to make due with the one thing the store carried that fit me, the occasion, and that I didn't actively dislike? I wish that feeling on all my fellow fatties!

Så dette innlegget er ment som både en inspirasjon, og en guide til de av dere som ikke har turt å ta steget. Inspirasjonen er i denne omgangen begrenset til de av dere som bruker kvinneklær, men tipsene gjelder alle. Først, inspirasjon:

So this post is meant as both an inspiration, and as a bit of a guide for those of you who have yet to take the plunge. The inspiration is limited to those of you who wear women's clothing this time, but the tips are for everyone. First, inspiration:

Nettshopping

Så, tips:

Ekstra kostnader som legges til av det norske tollvesenet (betales når man henter pakker på posten):
Når varene tilsammen koster mindre enn 200NOK:
Ingen ekstra kostnader.
Når varene tilsammen koster mindre enn 1000NOK:
25% moms + Ca kr 150 i gebyr.
Når varene tilsammen koster 1000NOK eller mer:
25% moms + Ca kr 315 i gebyr.
Link til valutakalkulator.

Pengebesparingstips:
De fleste nettbutikker gir deg rabattkupong i gave i løpet av en dag eller to om du skriver deg på mailinglista deres.
Om du handler fra USA og fraktkostnaden blir på $40 eller mer, lønner det seg å bruke JetCarrier (eller et liknende fraktselskap). To tips her: 1) Du trenger ikke forsikringen de tilbyr deg. 2) Bruk flyfrakt.
Link til en side hvor du kan finne rabattkuponger til mange, mange nettbutikker.
Her deler medlemmene av LiveJournal samfunnet Fatshionista tips om salg og rabattkuponger (gå til den siste kommentar siden).


Now, some money saving tips:
Most online stores will gift you a coupon within a day or two, if you sign up for their newsletter.
Here is a link to a site with coupons for many, many stores.
Here the members of the LiveJournal community Fatshionista share tips on sales and coupons (go to the last comment page).

Happy shopping!

I ♥ Nemi!

PSA: hey, fat chick!

Det er en blogg på tumblr som heter hey, fat chick! og du bare må følge med på den!! Jeg tilbragte over en time med å gå igjennom den her om dagen, og mens jeg satt der kunne jeg føle hjernen min skrede et steg videre på Fat Acceptance veien.
Jeg har på en måte blitt vant til bilder av dagens antrekk på tjukkaser gjennom Fatshionista LJ samfunnet og Fatshionista gruppen på flickr, og det skal sies at det er noe av det samme på hey, fat chick! Det er allikevel et klart hakk over på radikal-skalaen, og det hakket er et utrolig kult hakk! Inne i hjernen min gikk FA utfordringene mine fra: Jeg synes det er vanskelig å vise frem overarmene og knærne mine. Til: Jeg sliter med tanken på å bruke bikini. Et klart steg i riktig retning, er dere ikke enig?


definatalie's description: Outfit photo of me, fat and pale skinned, wearing a dark blouse with a pussy bow in a small floral print with hints of red, white and orange tucked into a black maxi skirt. I'm wearing some black cage sandals and carrying a black bag.

There is a blog on tumblr called hey, fat chick! and you just have to follow it!! I spent over an hour browsing through it the other day, and while I was sitting there I could feel my brain take a step further down the road to Fat Acceptance.
I've kind of gotten used to Outfit Of The Day pictures with fat folks in them, through the Fatshionista LJ comm and the Fatshionista group on flickr, and hey, fat chick! does have some of the same content. It is still a clear step up on the radical ladder, and that step is a really cool step! Inside my brain my FA challenges went from: It's difficult for me to show my upper arms and knees. To: I struggle with the thought of wearing a bikini. A definite move in the right direction, wouldn't you agree?

Weight loss secret.

It took me a good long while to figure this out, so there's a chance what I'm about to tell you will be a new thought. If that is the case, try not to focus on how you didn't put it together before, but instead try to focus on the amazing job that has been done in repackaging this truth. The secret nobody tells you about all diets that actually result in (temporary) weight loss, is that what they all boil down to is ... starvation. That's it. If you want to lose weight, what you have to do is starve yourself.
You might look at this truth, and still want to diet. Starving oneself seems pretty drastic, but I know the desperation that can accompany fatness. You might look at your fat thighs, or your fat stomach, and feel disgusted. You might think no one should look like that. This, however, is where I have to stop you. Because, yes, it is quite possible you are okay with starving yourself. Maybe you're even okay with starving yourself while knowing that diets only work 5%-3% of the time, and that 50%-67% of the people who diet gain back more than they lost. But are you really okay with all the fat and chubby people in your life doing the same thing? Is it really okay for your friends and family to starve themselves? That's what you're saying, you see, when you say that no one should look like that. If you ask me, it's not okay. I especially don't think it's okay for children and teenagers to grow up thinking that starvation is their only choice. Now, watch this clip of the weigh-in from Huge (6:27-7:26), and tell me you don't feel the same.

Det tok meg ordentlig lang tid å finne ut av dette, så det er en viss mulighet for at det jeg er i ferd med å fortelle deg vil være en ny tanke for deg. Hvis dét er tilfellet bør du prøve å ikke fokusere på det at du ikke har kommet på denne tanken før, men heller fokusere på den fantastiske jobben som har blitt gjort for å kamuflere denne sannheten. Hemmeligheten ingen forteller deg om alle slankekurer som resulterer i (midlertidig) vekttap, er at det de faktisk består av er frivillig sulting. Intet mer og intet mindre. Hvis du ønsker å gå ned i vekt må du sulte deg for å oppnå det.
Du kan se på denne sannheten, og fortsatt ønske å slanke deg. Å sulte seg selv er ganske drastisk, men jeg kjenner til desperasjonen som kan følge med tjukkhet. Kanskje du ser på de feite lårene dine, eller den feite magen din, og føler avsky. Kanskje tenker du at ingen burde se sånn ut. Her er det jeg må stoppe deg. For det kan hende at du synes det er greit å sulte deg. Det kan til og med hende at du synes det er greit, mens du vet at slankekurer bare funker 3%-5% av tiden, og at 50%-67% av menneskene som slanker seg ender med å gå opp igjen mer enn de gikk ned. Men synes du virkelig det er greit at alle de feite og lubne menneskene i livet ditt gjør det samme? Er det virkelig greit for deg at familien og vennene dine sulter seg? For det er det du sier, skjønner du, når du sier at ingen burde se sånn ut. Spør du meg er det ikke greit. Spesielt synes jeg ikke det er greit om barn og unge vokser opp overbevist om at å sulte seg er deres eneste valg.
Se nå på dette klippet av innveiingen fra "Huge" (spesifikt 6:27-7:26), og fortell meg at du ikke føler det samme.

Tonight I needed a little inspiration

Sometimes, to combat the constant onslaught of fat negativity from society at large, I am in dire need of an antidote. Some inspiration, if you will.

Tonight I found it at The Museum of Fat Love. Because as it turns out, your mother isn't right when she tells you no one will love you 'cause you're fat.

Noen ganger, for å bekjempe den konstante bombarderingen av fett-negativitet fra samfunnet generelt, har jeg et desperat behov for en motgift. Litt inspirasjon, om du vil.

I kveld fant jeg det på "The Museum of Fat Love" (Museumet for feit kjærlighet). Fordi det faktisk viser seg at mora di ikke har rett når hun sier at ingen kommer til å elske deg fordi du er feit.

♫ Raise Your Glass ♫

To: The People Who Are Wrong - In All The Right Ways
From: P!nk

FA =/= HAES

I read so many blogs where Fat Acceptance (FA) is written about almost as though it is interchangable with Health At Every Size (HAES), so I thought I should state it loud and clear here:

FA does not equal HAES

Fat Acceptance is for everyone. Fat Acceptance is about respecting the choices others make for their own bodies, and expecting others to respect the choices you make for yours. Fat Acceptance is saying that every body is a good body. Health At Every Size, in case you don't know, is a philosophy that urges people to eat intuitively and to move their bodies because it feels good (during or after). HAES tells us that the amount of fat we carry, is not what determines whether we are healthy or not. So, Fat Acceptance is not the same as HAES. The Fat Acceptance movement will not revoke your membership card no matter what you eat or how often you (don't) exercise. We're clear? Good! I feel better now that I got that off my chest.

__________________________________________________________________________

Jeg leser så mange blogger hvor Fat Acceptance (FA) er skrevet om som om det og Health At Every Size (HAES) er to alen av samme sak, så jeg vil si det klart og tydelig her:

FA er ikke lik HAES



Fat Acceptance er for alle. Fat Acceptance handler om å respektere valgene andre tar angående sine egne kropper, og å forvente at andre respekterer de valgene du tar angående din egen. Fat Acceptance er å mene at alle kropper er gode kropper. Health At Every Size, i tilfelle du ikke vet det, er en filosofi som oppmuntrer mennesker til å spise på en intuitiv måte, og til å bevege kroppene sine fordi det føles godt (underveis eller etterpå). HAES forteller oss at mengden fett vi bærer på, ikke er det som avgjør som vi er sunne eller ikke. Så, FA er ikke det samme som HAES. Fat Acceptance bevegelsen kommer ikke til å ta tilbake medlemskortet ditt uansett hva du spiser eller hvor ofte du (ikke) trener. Alt klart? Bra! Jeg føler meg allerede bedre nå som jeg har fått dette av hjertet.

You are good enough

You are good enough.


You are good enough for life.

You are good enough to be loved.

You are good enough to love.

You are good enough for sex.

You are good enough not to have sex.

You are good enough for food.

You are good enough for the gym.

You are good enough for however many 'lazy days' you want.

You are good enough to speak.

You are good enough to be heard.

You are good enough for respect.

You are good enough to afford to be respectful.

You are good enough to deserve to cry and feel pain.

You are good enough to deserve to laugh and be happy.

You're human. You're not perfect. But you're good enough.



Du er bra nok.


Du er bra nok for livet.

Du er bra nok til å bli elsket.

Du er bra nok til å elske.

Du er bra nok for sex.

Du er bra nok til ikke å ha sex.

Du er bra nok for mat.

Du er bra nok for treningsstudioet.

Du er bra nok for så mange "late dager" du ønsker deg.

Du er bra nok til å tale.

Du er bra nok til å bli hørt.

Du er bra nok for respekt.

Du er bra nok til å ha råd til å vise respekt.

Du er bra nok til å fortjene å gråte, og føle smerte.

Du er bra nok til å fortjene å le, og være lykkelig.

Du er menneskelig. Du er ikke perfekt. Men du er bra nok.



Today's inspiration was http://stophatingyourbody.tumblr.com // Dagens inspirasjon kom fra http://stophatingyourbody.tumblr.com